Einar Kulsvehagen
Foto: Iver Kleiven / NRKVannmengden i Mjøsa synker, men flommen skaper fortsatt problemer. Fastboende og ferierende ved innsjøen må nok vente en stund før alt er tilbake som normalt. Enda verre er det oppover Gudbrandsdalen, der flere campingvogner og spikertelt fortsatt ligger og flyter i Lågen.
Finn Helmersen fra Hamar mistet hytta si da flommen kom. Han bruker nå tiden til å hjelpe andre hytteeiere i området med å rydde opp. Han mener staten burde bidra mer i opprydningen.
– Staten har så mye penger, så de kunne ha bidratt litt når det er en så stor flom som dette, sier han.
Regjeringen vil betale
Hvem skal egentlig betale, er dette private grunneiere og forsikringsselskapene sitt ansvar eller er det rom for offentlig inngripen? Etter flommen i 1995 samarbeidet mjøskommunene om opprydningen. Da fikk de dekket kostnadene sine av regjeringen.
Einar Kulsvehagen er leder for teknisk drift i Gjøvik kommune. Han mener det er rom for at det samme kan skje i dag.
– Etter flommen i 1995 laget regjeringen en flomtiltaksrapport som sier at den type kostnader som ikke tilfører kommunene varige verdier, men som bare er opprydning, det er kostnader som staten tok den gangen og som de anbefaler at staten også tar i framtiden, sier han.
I rapporten står det svart på hvitt. Regjeringen vil at kommunene får økonomisk oppgjør for opprydning etter de samme prinsippene som i 1995.
- LES: Alt om flommen
Mye ekstraarbeid
Lars Bjørnstad ved Biristrand Camping er en av dem som har fått mye, ufrivillig ekstraarbeid i det siste.
– Vi måtte flytte rundt 15 vogner, i tillegg er det drivved som kommer flytende inn og blir liggende på gresslettene som er det største problemet, sier han.
