I fjor dømte tingretten kvinnen fra Ringsaker til seks års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge.
Kvinnen anket dommen på stedet, og ankesaken startet i Eidisvating lagmannsrett i morges. For første gang forklarer nå 25-åringen seg for retten.
- Jeg skjønner ikke at de skal ha tro at jeg har kvalt barna mine, jeg har jo ønsket å få de selv. Jeg elsket barna mine. Jeg forstår ingenting, sier hun til rettens formann Sverre Nyhus.
Les også:
- Han ble blå
25-åringen svarer i lagmannsretten i Hamar på spørsmålene fra aktor Arne Ingvald Dymbe, med klar stemme.
Hun forteller om et turbulent svangerskap og om tiden med sønnen som fikk gjentatte anfall.
- Det virket som om sønnen min holdt pusten. Etterpå ble han slapp og jeg fikk ikke kontakt med han, sier kvinnen.
Ringsaker-kvinnen sier gutten fikk mye kramper i forbindelse med anfallene og at han kastet opp. Ofte reiste de til sykehuset når dette skjedde.
- Jeg ble alltid engstelig når han ble blå og jeg bare kunne se det hvite i øynene hans, forklarer hun fra vitneboksen.
Moren kan ikke forklare hvorfor gutten fikk disse anfallene, eller hvorfor de bare kom når hun var tilstede og ikke barnefaren.
Hun sier i retten at hun husker dårlig det som skjedde.
Hun blir avhørt av aktor, som legger stor vekt på at ingen har sett starten av alle anfallene. Selv ikke barnefaren som bodde med moren de 13 månedene sønnen levde.
Knakk sammen i retten
Etter at den tiltalte kvinnen har vært klar og tydelig under hele avhøret, knakk hun tilslutt sammen under det fatalet anfallet som skjedde på Ullevål sykehus 10. april 2005.
- Jeg skulle ta meg en dusj, og da jeg kom tilbake på rommet var sønnen min helt blå og pustet ikke. Jeg ringte på lege og det ble satt i gang hjerte og lungeredning og han ble etterhvert lagt i respirator. Jeg orket ikke være der og måtte gå ut forklarer kvinnen med gråtkvalt stemme. Hun tar flere pauser og er sterkt preget.
Sønnen ble brakt hjem 2. mai 2005 etter morens eget ønske. Det var da konstantert alvorlig hjernskade, og at livet ikke sto til å redde. Gutten døde i sitt hjem 4. mai 2005.
- Jeg ble presset av barnevernet
Den drapssiktede moren fikk sønn nummer to i 2006. Denne sønnen fikk også lignende anfall som den førstefødte sønnen. Etter flere sykehusinnleggelser ville legene ha en fast vakt som var på rommer der sønnen lå. Men moren nektet.
- Jeg følte meg overvåket og ville ikke at noen skulle "henge over meg" hele tiden, svarer den tiltalte på aktor sitt spørsmål om hvorfor hun ikke ville ha en fagperson inne hos seg når hennes barn var så alvorlig syk.
Barnevernet grep inn etter at sønnen fortsatte å få anfall i hjemmet mens moren var alene med han. Etter en samtale med barnevernet ble gutten plassert i beredskapshjem.
- Jeg følte samtalen med barnevernet som et avhør. Jeg ble presset til å si ting jeg egentlig ikke ville si. De fikk meg til å føle meg skyldig og la ord i munnen på meg. Det virket som de "fisket" om at det var jeg som hadde prøvd å kvele han, forklarer kvinnen.
Sønnen bor fortsatt i fosterhjem og har ikke hatt anfall siden han ble fratatt moren. Hvorfor, har hun ingen forklaring på.
Omfattende etterforskning
Det har vært omfattende etterforskning i saken. Hedmark politidistrikt, Ringsaker lensmannskontor, samt Kripos har bistått med etterforskning.
Over 150 vitner har blitt avhørt i saken, enkelte opptil flere ganger. Som i Hedemarken Tingrett er det også nå i lagmannsretten oppnevnt fire sakkyndige.
Førstestatsadvokat Arne Ingvald Dymbe holdt først sin innledene prosedyre hvor han la til grunn det etterforskningen har vist. Han la også vekt på viktige hendelser som aktoratet mener beviser at det var moren som kvalte sønnen slik at han døde.
10 jurymedlemmer har blitt trukket ut av rettens formann, Sverre Nyhus, til å ta stilling til skyldspørsmålet etter at saken er lagt frem og alle vitner og innvolverte har forklart seg.
Forsvarsadvokat Johnny Christian Schill, valgte å eliminere to jurymedelemmer, to ble plukket ut av dommer i saken, slik at det nå sitter igjen fem menn og fem kvinner.
Alt om:
