Elin Conradi og Finn Wischmann. (NRk-foto: Ole Kaland)
Elin Conradi har også skrevet flere hagebøker, og sammen med mannen, botanikeren Finn Wischmann, har hun skapt en grønn oase av skjønnhet og ro.
- Den vakreste og lykkeligste stunden i min vårhage er en tidlig morgen, lenge før naboene har hentet avisen. Maidagene er nesten uvirkelige. Året og vegetasjonen er ung og frisk. Fuglekoret er i gang, så rikt og sprudlende at det er vanskelig å skille den ene stemmen fra den andre.
Slik beskriver Elin Conradi våren i sin hage.
Vårhagen
Og det er nettopp denne vårstemningen Lise Foss ønsker å formidle i dette første programmet i en serie som tar oss landet rundt. Mens snøen kjemper mot solstrålenes varme, titter de første grønne skuddene fram fra sitt vinterlige skjulested. På nytt skjer underet – og snart er bakken dekket av et praktfullt blomsterteppe. I kveldens hagevandring forteller Elin Conradi og Finn Wischmann om løkblomster og vårstauder; tidlige blomstervenner som klosterklokker, villtulipaner, gule hvitveis, trillium og marisko.
Sin mors hage
Det var Elin Conradis mor som anla hagen i 1937, og som satte sitt preg på den gjennom nærmere 30 år. Blant annet var det hun som plantet mange av de store buskene som i dag pryder hagen. Villtulipanene er også en arv etter henne. Elin Conradi overtok hagen i 1965
og har sammen med sin botanikermann videreutviklet den gjennom å supplere med ville norske planter.
Villhagen som er på rundt halvannet mål, ligger i en sørvendt skråning. Her er skyggefulle trær og åpne plasser, knauser og trapper. Og hemmelighetsfulle stier som smyger seg gjennom landskapet og innbyr til oppdagelsesferd.
Elin Conradi bruker selv betegnelsen villhage om sitt paradis. Ikke fordi hagen er et villniss, men fordi hun har brukt naturen som inspirasjonskilde og tatt mange norske villblomster inn i sin hage. Hun og mannen har studert plantenes voksemåte og krav, og forsøkt å plassere dem riktig. Resultatet er blitt en sanselig glede – et vakkert skue og berusende dufter.
Blomstrende arv
Elin Conradi har skrevet flere hagebøker. I "Min villhage" beskriver hun sin private oase som et møte mellom natur og kultur: "En arv bestående av gamle og egenartede busker og stauder. Et frodig planteliv under buskene og trærne, en vårhage med markdekke av løkblomster og vårstauder, en sommer- og skyggehage med kontraster i lys og skygge, rikdom og frodighet i gammeldagse roser, store stauder, til sammen et preg av rikdom, variasjon, fylde og rom. En hage det er godt å bli gammel i, hvor plantene selv til en viss grad styrer utviklingen."
Stor seerappell
– Våre hageprogrammer har truffet et stort publikum, forteller redaksjonssjef Harald Reitan. Han tror det skyldes kombinasjonen av opplevelse og fakta – og hageeiere som har noe på hjertet.
Lise Foss, som lager det første programmet i sommerserien "Min hage", tror populariteten også henger sammen med at interessen for hagestell er økende. Bare se på tilstrømmingen til hagesentrene.
– For mange blir hagen et fristed, et sted der vi kan være oss selv, ta kontroll og skape noe. Den gode hageopplevelsen er ikke avhengig av at man har god plass å boltre seg på. En balkongkasse kan gjøre susen.
Lise Foss mener også å merke en tendens i retning tilbake til naturen. For mange mennesker vil det å jobbe i hagen bety at de får et mer jordnært forhold til blant annet de skiftende årstider.
- Hagearbeid bringer oss i kontakt med det grunnleggende i livet, sier Harald Reitan, som trekker fram tilfredsstillelsen ved å se at noe spirer og gror – at innsatsen gir resultater.
Naturprogram fra NRK Faktaavdelingen, Naturredaksjonen
Ved Lise Foss
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf. 23 04 78 46 ()