Rådet påpekte også at NRK internt i sin språkrøkt bør NRK ha en faglig sterk og tydelig organisert språklig rettledningstjeneste.
"Språket i NRK – regler og praksis" var tema i Kringkastingsrådet. "Hvordan etterleves NRKs språkregler av NRKs egne medarbeidere? Hvordan foregår registreringen av målformene i NRK? Hva slags erfaring har NRK med bruk av dialekter i nyhetsframføringen?" var spørsmålene som ble stilt.
Les også: Alt om Kringkastingsrådet
Sylfest Lomheim og Stein Gauslaa, som er to av rådets medlemmer, innledet den videre debatten.
- NRK skal kjennetegnes av et godt språk. Det skal være god bruk av både bokmål og nynorsk. På NRK skal man kunne høre og lese standardbruken av nynorsk og bokmål. Hvis ikke NRK kan det, er det ingen annen institusjon som kan tilby dette, sa Lomheim.
Språk i NRK
Hilde Thoresen fra NRK Analyse fortalte om hvordan de registrer målformene, der NRK har et krav om å ha 25 prosent nynorsk og 75 prosent bokmål i radio og fjernsynssendinger. Representanter fra researchkonsernet Ipsos MMI, som utfører registreringene, var til stede for å fortelle om hvordan de gjennomførte registreringen.
Dialektbruk i fjernsyn og radio ble diskutert. Frank Rossavik poengterte at dialektbruk gjorde det vanskelig for en del innvandrere og for etniske norske å forstå hva som ble sagt.
Til sommeren kutter NRK ut språkkonsulenter.
- Vi må da få en ny måte å organisere språkarbeidet på, sa leder i NRKs språkutvalg Brynjulf Handgaard.
Handgaard snakket også om spørreundersøkelse om språket og språkbruken i NRK, som nå blir sendt ut til alle som publiserer på nett, fjernsyn og radio. Senere skal også publikum spørres om hvordan de oppfatter NRK språkbruk og -prakis.