Med Sami som livsoppgave

I 1974 dro to unge samiske gutter til Oslo for å bli programingeniører. I 2010 sitter de to som krumtapper ved NRK Sami.

- Vi ble vel betegnet som sameaktivister begge to da vi gikk på gymnaset i Karasjok tidlig på 70-tallet. Vi fikk nyss om at NRK ville utdanne samisktalende programingeniører og uavhengig av hverandre søkte vi og fikk plass, forteller Heatta.

Teknologisjef Edmund Grønmo er den andre superveteranen i Karasjok. Han kom nyutdannet tilbake i 1977. Heatta rakk å bli ansatt allerede i 1976, men var et par år ute av NRK og jobbet i den svenske sameradioen.

Tilbake i NRK skiftet han til journalistiske oppgaver og fra 1985 har han vært Sameradiosjef. Grønmo har med tre års avbrekk vært teknisk sjef helt siden 1984. Sammen har de vært sterkt delaktige i å forme en programdivisjon som i dag framstår som sterk og bred.

- Vi var fem, seks stykker i Karasjok da NRK flyttet sin samiske avdeling fra Tromsø og hit i 1976. I dag er vi bortimot 100 og et lite mini-NRK, fastslår de to.
De to har vært mer enn engasjert i å bygge opp et bredt samisk medietilbud både på radio, tv og nett. Vi vandrer med de to gjennom det store NRK-huset i Karasjok. Det ene deskområdet større enn det andre, tv- og radiostudioene liggende på rekke og rad innover i bygget.

Samer bosatt i Norge kan ta del i et sterkt og bredt samisk medietilbud. NRKs brede tilbud trekkes fram som forbilde både av samer bosatt både i Sverige og Finland.

Mye lettere er det å få de til å snakke om forestående prosjekter og muligheter enn å få de i mimremodus over alt de har vært med på å bygge opp.

En livsoppgave
Nils Johan Heatta sier han ser det som en livsoppgave å gi det samiske folk et medietilbud. - Min drivkraft er ikke personlig karriere, understreker han.

At dette samiske medietilbudet blir etablert innenfor eller utenfor NRK er han ikke så opptatt av. - Jeg er kjempehappy for at vi er en del av NRK i dag og blir også kjempehappy om vi klarer å videreutvikle det samiske medietilbudet innenfor NRKs vegger. Det er ikke det som betyr mest for meg. Det altoverskyggende er at samisk kultur og språk finnes både om 100, 200 og 500 år, fortsetter han.

Engelsk vinner fram
I en ny og global verden ser han at kampen om folks oppmerksomhet blir stadig tøffere. - I dag snakker alle samer norsk og de fleste behersker også engelsk. Kommunikasjonene er helt annerledes enn bare for noen år siden. Hele verden kan vi ta inn i stuene våre og vi er et tilbud på linje med internasjonale giganter. Norsk som samisk er blitt truede språk hvor mer og mer foregår på engelsk, fastslår han.

Scheie-dublett
Derfor sier han de må være veldig tydelige på hvor de setter inn sine ressurser. - Nyheter er helt klart et område hvor vi opererer stort sett alene. Der er det viktig at vi er tungt tilstede og vi må vite å utnytte ny teknologi til vår fordel, sier Heatta.

Han viser til teknologi de ser på hvor seerne kan velge om de hører Arne Scheie kommentere hopprennet eller en samisktalende Scheie-dublett. En slik samisk dubelttkanal med masse sport og underholdning er det snart mulig å lage.

Å utnytte slike muligheter opptar også teknologisjef Grønmo sterkt. Tospråkelig kommentering er et konkret prosjekt. NRK Sami har lenge vært i forkant med å utnytte nye teknologiske muligheter.

Han også betoner NRK Samis viktige oppgave som språkrøktere og språkutviklere. - Spesielt gjennom fjernsynet betyr vi også mye for de mange samene som har mistet språket helt eller delvis. Ved at vi tekster sendingene kan de med ingen eller mangelfulle samiske språkferdigheter også ta del i sendingene, presiserer han.

Oddasat en milepæl
Etter 25 år i sjefstolen i Karasjok ser Nils Johan Heatta å ha fått etablert daglige tv-sendinger som en stor milepæl. Svært fornøyd er han også med barne-tv-sendinger tre ganger i uka. - Vi skal få til fem i løpet av noen år, lover han.

Han venter sårt på DAB-verdenen og de muligheter som åpner seg gjennom en heldigital radio. Han betegner også NRK Samis nettilbud som en suksess.

Nå de yngre
- Samtidig har vi også et problem å nå et yngre publikum. Spesielt de mellom 20 og 40 år sliter vi med å nå. De sier fra hva de ønsker og vi må være lydhøre overfor vårt publikum, påpeker han.

Det han er minst fornøyd med er at det er så vanskelig å rekruttere samisktalende medarbeidere. Her retter han skytset mot sine egne. - Det samiske samfunnet må selv ta skylden for dette. NRK står klar med åpne armer for å rekruttere flere med samisk bakgrunn, men her har mange i det samiske miljøet ikke kjent sin besøkelsestid og vi får ikke de medarbeiderne vi ønsker å få, sier Heatta.

Urfolksamarbeid verden over
NRK Sami har i mange år vært en pådriver for det samiske kringkastingssamarbeidet på Nordkalotten. Fra studio i Karasjok sendes hver dag Oddasat som kan sees både i Finland, Sverige og Norge. I Russland har NRK vært en pådriver for å få etablert en egen samisk radiostasjon.

Også med urfolksmiljøer uten Norden har NRK Sami tette bånd. Både med Australia, Grønland, New Zealand og Canada utveksles det jevnt og trutt stoff. Håpet er å få lage et eget urfolksmagasin på NRK.

NRK-bygget i Karasjok er allerede et viktig nav i urfolks medietilbud. Teknologisjef Edmund Grønmo og Sami-direktør Nils Johan Haetta har mange jern i ilden både for å utvikle dette samarbeidet som de har for å utvikle det samiske medietilbudet.