2. februar 1983 startet de opp, en redaksjon på fem medarbeidere; Rolleiv Solholm, Agnes Svalastog, Sissel Norevik, Grethe Holst og med Olav Nilssen i spissen.
Med blanke ark
- Kunnskapen om tekst-tv var svært liten her på huset. Så vi satt der - med tomme hender og utstyr som sto på gulvet ennå ikke pakket ut av plasten. Vi måtte bare prøve, det var ingen som hadde kunnskap om hvordan maskinene virket.
Etter to uker dro vi på studietur til Sverige, forteller Grethe Holst, bare "Fru Tekst-TV" blant kolleger. Hun var en av de få som visste hva tekst-tv var gjennom svensk tv og var nysgjerrig på det nye mediet.
Av den svenske tekst-tv-redaksjonen fikk Holst blant annet gode råd om fargebruk.
- Begrensningens kunst er viktig. Det har jeg vært tro mot siden. All grafikk laget vi selv og gjør det fortsatt. Norgeskartet var tidlig på plass, og det ser likedan ut i dag som i 1983, forteller hun.
Grethe Holst (t.h.) og Brit Henschien har ansvaret for Tekst-TVs informasjonssider.
Tilbud for døve
NRK Tekst-TV var ment som et tilbud til døve og hørselshemmede. Og allerede etter en måned fikk de døve sine egne foreningssider for informasjon om møter. Disse sidene eksisterer fortsatt. Men interessen for mediet vokste raskt, og man skjønte tidlig at det var flere enn hørselshemmede som brukte Tekst-TV daglig.
Mer ukebladstoff som for eksempel kalender, soloppgang og solnedgang og månefaser, "Dagen i dag" og værmelding kom tidlig på plass.
- Men Meteorologisk institutt glemte oss rett som det var, så værmeldingene måtte ofte hales inn, sier Holst.
Slik så side 100 på Tekst-TV ut 6. september 1983.
Egen teknologi
Tekst-tv er basert på egen teknologi, en del ligner vanlig tekstbehandling, men det er mange tilleggskommandoer som må læres spesielt.
- Det er mye å passe på og mye programmering som skal til. Rundt 100 sider skal ut og inn hver dag, og inntil i dag har det ikke vært mulig å få programinformasjonssystemene i NRK til å kommunisere med Tekst-TV, så alt av programinformasjon må skrives inn helt manuelt, forteller hun..
Programinformasjonen er "Fru Tekst-TV"s hjertebarn. Skjer det endringer i sendeskjemaet må det rettes med en gang, fordi teksten på prøvebildet hentes fra Tekst-TV. Hun har utstyr hjemme og kan rette opp feil hjemmefra, og telefoner fra hovedkontrollen for NRK1 og NRK2 kan kime til alle døgnets tider.
- Tekst-TV er fortsatt en prøvordning, smiler Holst.
Storebror
I dag er det Holst og Brit Henschien ansvaret for sidene som ikke dreier seg om nyheter, sport, økonomi eller reklame. De sitter sammen med redaksjonen for NRK.no.
- Jeg trives veldig godt i lokalene til NRK.no, jeg kjenner igjen noe av stemningen fra da vi startet opp Tekst-TV. De har noe av den entusiasmen og gleden vi også hadde over å få sette i gang med noe nytt, sier Holst. Hun er ikke redd for at internett skal ta knekken på det noe trauste, kjedelige Tekst-TV.
- Vi er storebror! Folk bruker faktisk internett for å lese Tekst-TV. Men nettet svikter når mange logger seg på, og folk blir irritert fordi sidene ikke blir oppdatert like kjapt som på tv.
Spennende framtid
- Tekst-TV har en spennende framtid, og det er ikke min oppgave å spå om den. Men jeg tror den formen vi har i dag vil forsette en stund til. I løpet av disse årene er det blitt utviklet nye standarder med finere grafikk, men de har ikke slått igjennom. Ny standard krever at folk bytter ut tv-ene sine og det tar en ti års tid, sier hun.
Grethe "Fru Tekst-TV" Holst går av til sommeren. Da er det andre som må overta døgnansvaret for NRKs mest populære kanal med 2,2 millioner brukere i uka. Hvis Grethe greier å holde seg unna, da.
- Jeg vet ikke hvordan pensjonisttilværelsen vil arte seg. Hvem vet, kanskje kommer dagene fortsatt til å dreie seg om Tekst-TV!