Programleder er Kjell Jensen, og professor Gunnstein Akselberg er fast gjest.
Vatnahalsen
Sist spurte vi om forklaring på stedsnavnet "Vatnahalsen" i Aurland. "Hals" betegner en lav rygg eller ås, som minner om kroppsdelen hals, og i "Vatnahalsen" går halsen mellom to vann. Vinner denne gangen ble Harald Nygard, Modalen, som nevner Reinungavatnet som aktuelt i dette tilfellet.
Steinstørkja
Olav Brigtsen i Tysse minner om at det går an å variere språket. "Glatt føre" kan hete både "klake" og steinstørkja". Sistnevnte kommer av verbet "storkna" og betegner regn som fryser på bakken.
Heter for
Er uttrykket "heter for" i ferd med å bre seg, undrer en lytter? "Han heter for Per", f.eks. Gunnstein Akselberg vet i alle fall at uttrykket har sitt opphav i Romsdal og har bredt seg derfra til Nordmøre og Trøndelag. Men om hordalendingene har tatt det til seg, er tvilsomt.
hue/lue
Vestlendinger sier gjerne "hue", mens østlendingene bruker "lue" på hodet. Begge har norrøn opprinnelse - "lufa" betydde stort, tett hår, mens "hufa" betydde hodeplagg, velving.