– En diagnose betyr ikke slutten

– Jeg mener det er for mange diagnoser. Legemiddelindustrien vil sette grensen for å ta medikamenter så lavt som mulig, slik at flest mulig skal ta medisiner, sier professor Ingvard Wilhelmsen ved Universitetet i Bergen.

Han er spesialist i helseangst og hypokondri.

Nordmenn har i snitt to diagnoser. Se oversikten over hva som plager oss.

– Ikke sykdommer, men risikofaktorer

– Det er blitt flere diagnoser å velge mellom. Det kan bety at vi har et bra helsevesen som fanger opp flere og flere. Vi skal jo forebygge, det er en politisk føring. Noe av utviklingen er nok også drevet fram av legemiddelindustrien, sier Wilhelmsen.

– Det at man ikke klarer å slutte å røyke, heter nå nikotinavhengighet. Er ikke dette en pussig utvikling?

– Det er litt pussig. Mange av de diagnosene vi har i dag er egentlig ikke sykdom, men risikofaktorer, som fedme og høyt kolesterol, sier Wilhelmsen.

Han spør seg også om hva som ligger i for eksempel diagnosen depresjon.

Flere stemples som syke

– Hva er egentlig en depresjon? Folk må tåle at de har litt svingninger i humøret, uten at de trenger å gå til lege, mener Wilhelmsen.

Fordi det er et politisk mål å satse på forebygging, mener han at dette kan føre til at folk i gråsonen blir stemplet som syke.

– Hvor skal man sette grensen for når man vil begynne med medikamenter? Høytk kolesterol er et veldig godt eksempel. Legemiddelinteressen vil ha en interesse av at grensen settes så lavt så mulig, slik at flest mulig må ta medisiner, sier Wilhelmsen.

Legemiddelindustrien er ikke enig i at press fra industrien er skyld i det stadig økende antall diagnoser.

– Vi får skylden for mye. Vår oppgave overfor helsevesenet er å informere legene om hvilke verktøy de kan ha for de ulike diagnosene, sier Nycomed-direktør og nestleder i Legemiddelindustriforeningen Per S. Thoresen.

– Flytter industrien grenser for hva som er normaltilstand og sykdom?
– Nye spesifikke legemidler er en fordel og vi legger ikke skjul på at vi er ute og informerer legene om nye produkter, sier Thoresen.

Ber folk ha gode holdninger

Wilhelmsen ber folk behold roen, og ikke grave seg ned, selv om de skulle få en diagnose.

– Det må ikke bli sånn «åh, nå har jeg fått blodtrykkskmedisin, da er jeg som en tikkende bombe, nå kommer jeg heeelt sikketr til å få slag.» Folk må ha holdningene sine på plass og tåle å gå til lege og få et svar, og eventuelt en medisin, sier Wilhelmsen.

– Diagnose sykeliggjør

Lege og helsepolitiker Kjersti Toppe (Sp) mener diagnoser lett kan sykeliggjøre folk:

– Du får en diagnose og blir med ett sykere enn det du er. Og du legger alt ansvaret over på helsevesenet.

Toppe mener helsevesenet ikke bør dele ut diagnoser i øst og i vest. Hun krever skjerping i helsevesenet:

– Statistikken er skremmende slik som den er nå. Det skal være en høy terskel for å sette diagnoser. Hvis det hjelper pasienten å få en diagnose, er det bra. Men hvis det bare tjener legemiddelselskapene og forsikringsselskapene er det uting.

Hun mener folk går mer til lege for bagateller nå, sammenlignet med tidligere. Toppe understreker at nordmenn er blant de friskeste i verden. Hun synes det virker som om mange nordmenn «sykeliggjør alt som har med livet å gjøre».

– Det er et paradoks at vi har så mange diagnoser når vi er så friske, sier Toppe.

Diagnose gir rettigheter

Fordi en diagnose utløser rettigheter, kan dette føre til at mange ønsker seg en diagnose. Hun avviser at det store antallet diagnoser har en direkte sammenheng med fokuset på forebygging gjennom samhandlingsreformen.

– Forebygging handler om å hindre at folk skal få en diagnose, men det kan medføre at man oppdager flere sykdommer.