Hopp til innhold

– Presset på dommerne er for stort

Etter flere år med stillingsstopp, er domstolene svært presset. De mangler 50 dommerstillinger. – Noen jobber gratis overtid for å få unna saker, sier sorenskriver. Likevel bryter de lovpålagte frister.


Bjørnøy

PRESS: – Det er stort press på dommerne i dag. Det fins grenser for hvor lenge de kan stå i det, noen dommere jobber mer enn de bør, sier sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy.

Foto: Runa Victoria Engen

Sven Marius Urke

BUDSJETT: I over ti år har Domstoladministrasjonen varslet regjeringen om at de trenger flere stillinger. I de samme ti årene var tallene på stillinger uforandret.

Foto: Domstoladministrasjonen

Stortinget har pålagt domstolene å gjennomføre saker innen en bestemt tidsfrist.

De siste årene har saksmengden i domstolene økt jevnt og trutt. Samtidig har antallet dommere stått stille.

– Vi går i feil retning. Det blir flere domstoler som ikke greier å holde de lovpålagte fristene, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstolsadministrasjonen (DA).

Halvparten av tingrettene bryter frister. Fra 2006 til 2013 var antallet dommere uforandret. Selv om de har fått penger i statsbudsjettet til 18 stillinger i år, er etterslepet for stort ifølge Urke.

DA har varslet regjeringen om behovet hvert år, i ti år. Hvert år har de fått en brøkdel av det de hevdet å trenge, i fire av de ti årene måtte de kutte i budsjettene.

– Behovet vårt nå er på 46 dommere og 35 saksbehandlere, for å kunne innfri kravene i dag. I framtiden vil vi få flere og mer kompliserte saker, sier Urke.

Vitneboksen i sal 1 i Sør-Gudbrandsdal tingrett

66 TINGRETTER: I år skal DA fordele 17 stillinger på alle domstoler i landet. – Etterslepet er så stort at vi trenger totalt 81 stillinger, sier direktøren i DA.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Noen jobber gratis

Presset er størst i byene Bergen, Oslo og Stavanger. Ved Bergen tingrett er kapasiteten på rettssalene sprengt.

– Dommerne jobber mer enn de bør. De jobber gratis overtid, sier sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy.

– Det går en grense for hvor lenge de kan jobbe under det presset vi har nå. Det har vi også opplevd, at dommere jobber til de blir syke og må sykemeldes.

Bergen tingrett har behov for syv stillinger. Med 17 nye stillinger i år, har hun beskjedne forventninger.

– Det er så stort behov så mange steder i landet at jeg håper ikke på så mye, sier Bjørnøy.

Stillingene blir fordelt til landets 66 tingretter, samt lagmannsrettene, i slutten av desember.

budsjettinnspill

LITE UTTELLING: Grafen er fra Bergen tingrett. De blå søylene viser hva DA har hevdet at de trenger av dommerstillinger for å nå kravene hvert år. De røde søylene er hvor mye de fikk i statsbudsjettet samme periode.

Foto: Bergen tingrett

– Lang saksbehandlingstid gir strafferabatt

Når rettssaker blir utsatt, går det først og fremst ut over befolkningen, sier Ingjerd Thune, leder for Dommerforeningen.

– Det er vanskelig både for offer, tiltalt og pårørende i en straffesak. Jo lengre tid som går, jo vanskeligere blir det for vitner å huske hva som har hendt. I tillegg kan skyldige få lavere straff, fordi lang saksbehandlingstid gir såkalt strafferabatt, sier Thune.

I sivile saker er fristen fra Stortinget at saken skal gjennom tingretten innen seks måneder. I Borgarting lagsmannsrett tar det i gjennomsnitt over ett år å få avslutning i en sivilsak. Da har saken allerede vært gjennom tingretten.

– Det går jo ut over folkets rettssikkerhet, sier Thune.

Saksmengden vil øke

I 2012 og 2013 hadde domstolene en ansettelsesstopp, fordi de fikk kutt i budsjettene etter bevilgningene fra statsbudsjettet. Etter regjeringsskiftet fikk de penger til rundt 20 stillinger, og kunne oppheve stillingsstopp.

Likevel frykter Dommerforeningen at årets statsbudsjett kan gjøre vondt verre.

For regjeringen har samtidig styrket politiet og statsadvokatene kraftig. De får til sammen 70 nye politiadvokater og statsadvokater, i tillegg til 350 stillinger i politistyrken.

– Det er bra at de blir styrket, men flere politijurister og statsadvokater vil helt klart føre til flere rettssaker. Da vil de hope seg opp hos oss, sier Thune.

Anders Anundsen

JUSTISMINISTER: Anders Anundsen (Frp) holdt en festtale for politimesterne i landet dagen statsbudsjettet ble lagt fram. Politiet skulle få 350 nye stillinger. I tillegg fikk påtalemaktene 70 nye stillinger. – Det vil føre til flere saker i rettssystemet, sier Dommerforeningen, som frykter domstolene blir den nye proppen i systemet.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

– De må prioritere

Justisdepartementet har planer om å gi 10 millioner kroner i neste års budsjett, men det er et langt stykke unna det Domstolsadministrasjonen forventer.

– Vi registrerer det de sier, men de har tross alt fått 15 millioner kroner i år. De har en jobb å gjøre med å sette inn pengene der det er behov for dem, sier Vidar Brein-Karlsen, statssekretær i Justisdepartementet (Frp).

Han vil ikke love økte bevilgninger i årene som kommer, men åpner for at dersom situasjonen forverres, kan de ta grep.

– Vi vil følge utviklingen, og hvis vi ser at det er nødvendig kommer vi til å gi mer.

Men Domstolsadministrasjonen mener at de allerede er der, at det er nødvendig med mer.

– Med det behovet vi har, er det mange domstoler som vil bli skuffet når vi nå skal forsøke å dele ut stillingene vi har fått, sier Urke.

En av deres utfordringer er at tingrettene kan ikke ute n videre prioritere saker bort. Saker som kommer til dem må behandles.

– Vår neste mulighet til å få økt bevilgning, er ved revidert statsbudsjett til våren. Så vi kommer til å jobbe mot større inntekter allerede til neste år.