NRK Meny
Normal

Nye dokumenter kan forklare internasjonal melkesuksess

Melkefabrikken på Kapp på Østre Toten eksporterte vikingmelk til hele verden på slutten av 1800-tallet. Nye dokumenter kan fortelle mer om hvordan suksessen ble skapt.

Dr. Olav Sopp og dattera Hjørdis Sopp (født 1903) i bakteriologisk laboratorium på Kapp Melkefabrikk

FORSKER: Dr. Olav Sopp brukte mye tid på Kapp Melkefabrikk. Her er han avbilda i bakteriologisk laboratorium sammen med dattera Hjørdis Sopp.

Foto: Mjøsmuseet

Forsker og lege Olav Johan Sopp var den første i verden som oppdaga en metode for å produsere kondensert melk uten bruk av sukker. Melka fikk navnet vikingmelk og er i salg den dag i dag.

– De kokte inn melka og gjennom en behandling fikk de den til å vare i blikkbokser uten at de sprengte. Tidligere kom bakterier nedi og boksen ble ødelagt. Med den nye produksjonsmetoden kunne melka eksporteres, sier prosjektleder ved Mjøsmuseet, Inger Christine Årstad.

Melka ble raskt eksportert til 44 land på alle kontinenter. Mjøsmuseet har i dag administrasjons- og dokumentasjonssenter ved Kapp Melkefabrikk. De har nå fått tilgang til hittil ukjent arkivmateriale etter hamarsingen Sopp, som tok navn etter sin store lidenskap, nemlig soppforskning.

– Det har klødd i fingrene etter å bla i dette. Her er det tegninger av bakterieflora, oversikter, analyser og ulike prøver av gammelost og sopp, sier arkivleder ved Mjøsmuseet, Kenneth Staurset Fåne.

Lærte om bakterier

Olav Sopp

KJENT: Olav Sopp bidro til utviklingen av norsk meieri- og bryggeriindustri. Dette bildet er tatt i 1910.

Foto: Mjøsmuseet

Dr. Sopp hadde på det meste 330 ansatte under seg og fikk stor oppmerksomhet for sin kondenserte melk. Det internasjonale selskapet Nestlè kjøpte opp vikingmelka og kunnskapen til Sopp. Forskeren selv jobba videre i sitt eget laboratorium på Melkefabrikken.

I de nye dokumentene Mjøsmuseet nå har fått, håper de å finne spor etter samarbeid med en annen stor forsker, nemlig franske Louis Pasteur.

– Sopp dro til Frankrike for å lære og utveksle erfaring med Pasteur. Han var den største bakteriologiske forskeren i verden og Dr. Sopp tok med seg denne bakteriekunnskapen tilbake til Toten. Han begynte med renhold i melkeproduksjonen og ba fabrikkarbeiderne om å bade en gang i uka, sier Årstad.

Mjøsmuseet er nå i gang med en utstilling der blant annet historia til Dr. Sopp og Melkefabrikken skal presenteres. Med de nye dokumentene håper museet at de vil kunne presentere ny informasjon om forskeren og hans arbeid.

– Dette er et unikt materiale. Sopps håndskrevne dokumenter er det mest interessante. Det er noe med det å lese en persons håndskrift og hans egne notater, sier Staurset Fåne, som spesielt jakter på korrespondanse mellom Pasteur og Sopp.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND