Norske bønder meir nøgde enn på mange år

– Politikken som har vore ført dei siste åra har vore positiv for oss som driv så stort, seier Anne Mæhlum. Ho er bonde på Nordre Mæhlum på Brøttum i Ringsaker.

Mæhlum driv med mjølk- og kjøttproduksjon i lag med tre andre bønder og rår over rundt 180 mjølkekyr. Ho meiner lønsemda har vorte betre, særleg for dei bøndene som har våga å investere.

Tydeleg trend

Og Brøttum-bonden får støtte i ei fersk undersøking utført av Ruralis, på vegne av fylkesmennene i Oppland og Hedmark.

Meir enn 4000 bønder over heile landet har delteke i undersøkinga, og dei lange trendane er tydelege, seier seniorrådgjevar Hege Hovd.

– Om vi ser dei lange trendane dei siste femten år, ser vi ein tydeleg tendens, seier Hovd.

Undersøkinga viser at det er fleire bønder som seier dei har hatt ei positiv lønnsutvikling enn dei som seier dei har hatt negativ utvikling.

Men undersøkinga seier også at politikken som har vore ført dei siste åra har gagna dei store men ikkje dei små.

– Det ser vi heilt tydeleg at det er dei store bruka som seier dei har hatt ei positiv økonomisk utvikling, medan dei små bøndene seier dei har opplevd det motsette.

Politikk for dei store

Kristina Hegge er leiar i Oppland bondelag, og ho er ikkje overraska over at skilnadane i landbruket aukar.

– Dei som ligg best til geografisk, dei tener mest og er mest fornøgde, seier bondelagsleiaren.

Ho viser til at utviklinga har viore stikk motsett for dei gardsbruka som ligg vanskelegare til geografisk.

– Det er dette landbrukspolitikken er til for, seier Hegge. Nettopp for å jamne ut skilnader og å gjera det mogleg å drive jordbruk over heile landet.

Gjelda nær firedobla

Det er ti år sidan bonde Anne Mæhlum valde å bygge nytt fjøs, og nå har satsinga gjeve resultat.

– Eg er positiv til framtida, og eg håpar vi kan halde fram å produsere slik vi gjer i dag, seier Mæhlum.

Det er fylkesmennene i Oppland og Hedmark som har bestilt forskingsrapporten, og landbruksdirektøren hjå Fylkesmannen i Hedmark, Håvard Elstrand, er svært nøgd med resultatet.

– Rapporten viser at vi har eit landbruk som ynskjer å satse og som trur på framtida, seier Eldstrand.

Men satsinga til bøndene har også slått ut på ein meir negativ statistikk. I fylgje tal frå Landkreditt bank, har gjelda i norsk landbruk dobla seg frå 1999 til 2016. Samstundes har gjelda per gardbrukar vorte nær firedobla.

Medan ein gjennomsnittsbonde hadde kr 579.000 i gjeld i 1999, har bonden nå ei snittgjeld på kroner 2.140.000.