Rusmisbrukere fikk utvida pasientrettigheter i forbindelse med den nye rusreformen som ble innført på nyåret.
Konferanse
Men dette har ikke nødvendigvis slått positivt ut.
- Loven har skissert pasientens rettigheter, som først og fremst går på at man har rett til å få vurdert behovet sitt, men der det ikke finnes noe tilbud gis det heller ingen rett, sier Helge Bjørnsen, enhetsleder for rusmiddelavdelingen Sanderud.
Onsdag ble det holdt en konferanse i Hamar, der blant annet dette ble diskutert.
Bjørnsen mener at manglene innen rusomsorgen er store, og at det er spesielt de veldig tunge misbrukerne og de unge som blir ekstra skadelidende.
- Når det gjelder spesialisthelsetjenester har vi for liten kapasitet på avgiftning og utredning. Vi trenger institusjonstilbud til de yngste misbrukerne og til de som er mest sjuke. Skal regjeringen nå målet sitt så må de øke ressursene, mener Bjørnsen.
Dårligere tilbud
Stange kommune er en av de kommunene som har fått mindre i bevilgninger fra staten etter rusreformen.
Rusmiddlekonsulent i kommunen, Eilif Bjørnsen, frykter at tilbudet til de mellom 40 og 65 personene som får hjelp av kommunen vil bli dårligere. Dermed vil ikke utvidede pasientrettigheter gi dem noen bedre oppfølging.
- Vi vet jo at folk med rusproblemer gjerne kommer lenger bak i køen da de skal sammenlignes med en gammel kvinne som har knekt lårhalsen.
Stange kommune står foran store innsparinger i komunen totalt sett, og det kan også gå utover rusteamet som kommunen har bygd opp.
- I første omgang er det likevel ikke lagt opp til kutt der. Det blir som man later som man gjør mye bra for rusmisbrukerne, men så gjør man egentlig ikke det. Mange kan måtte vente lenge på hjelp, sier virksomhetsleder for barn og familie i Stange, Liv Langberg.