Her kan du kalle naboen en «slakatarm» eller en «survepåså»

– «Surveprupp», «survedupp», «survebøtte», «survepåså», «klæddsmed», «møkkfrans» og «møkksabb».

Ordene ovenfor er eksempler fra Tore Lauvdal som viser det beste og verste av Totendialekta. Lauvdal har samlet inn skjellsord fra distriktet og selv om han ikke syns det er spesielt fint å kalle hverandre for en «svinepels» eller et «rivjern», mener han det er viktig å ta vare på disse ordene. Det er også leder i Toten dialekt- og mållag, Jorunn Aarsby, enig i.

– Gjennom skjellsordene kan vi få frem en del av det rikholdige ordforrådet som finnes i dialektene våre. Disse skjellsordene representerer en kulturskatt som alle må få glede av, mener hun.

Av samme grunn inviterer hun til skjellsordkveld på Østre Toten folkebibliotek førstkommende onsdag.

• Les også: Mindre dialekt på Toten - Hedmark og Oppland

Forskjell på eldre og yngre generasjoner

Lauvdal mener eldre generasjoner besitter mange saftige skjellsord. Han tror det var like mange stygge ord i omløp før i tiden, som i dag. Han merker likevel stor forskjell på ordbruken til de eldre og de yngre.

Lauvdal underviser på Lena videregående skole og ba elevene nevne sine mest brukte skjellsord. Resultatet ble noe annerledes enn ordene han fikk fra de eldre.

– «Bitch» er et veldig vanlig ord. «Drittsekk», «kjerring» og «horeunge» er også mye brukt, hevder han.

Aarsby mener mange gamle uttrykk lever videre som skjellsord, og at dette er grunnen til at det er så viktig å ta vare på denne delen av dialektene.

– Hespetre var for eksempel et redskap som man brukte til å lage garnhesper på. Ingen bruker dette verktøyet lenger, men uttrykket lever videre som skjellsord, sier hun.

Populært med dyr og beholdere

Også språkforsker Tor Erik Jenstad er begeistra for ordene.

– Skjellsordene representerer kreativitet og ordglede, mener han.

Jenstad sier det er mye standardisering i språket i Norge i dag, og at det er på det punktet det er sterkest dialektforandring. Når det kommer til skjellsordene blomstrer derimot språket fritt, forteller han.

Språkforskeren sier at det er mange skjellsord som spiller på dyr og beholdere av ulike typer.

– «Rørebukk», «jålebukk», «kåtsekk», «møkksekk» og «survepåså» er eksempler på slike ord. Ideen bak å bruke disse ordene er at du setter mennesket ned på linje med et dyr, sier han.

Jenstad forteller at han har sett tendensen til at yngre folk gjerne bruker de eldre skjellsordene som et «artigspråk» på fest. Dette tror han blir gjort for å få mer slagkraft.

• Les også: Artister velger dialekten sin - Hedmark og Oppland

Engasjerer mange

To av Lauvstads elever på Lena videregående skole, Johan Kenneth Støvind og Amund G. Hansen innrømmer at de ikke kan så mange av de spesielle ordene.

– «Svinepels» har vi aldri hørt. «Drittsekk» er derimot mer kjent, forteller de.

Lauvstad tror skjellsord er noe som engasjerer mange. Det viser også responsen NRK Hedmark og Opplands morgensending fikk da vi inviterte lytterne til å dele sine favorittskjellsord.

– «Kjyrruskræv» er en person som er treg til å gå, skriver en lytter.

Andre eksempler på kreative favorittuttrykk i Hedmark og Oppland er «fåreskalle», «dieselflyndra», «abborhuggu», «grauthuggu», «skåpsmett» «klåmaur», «skrævsylta», «råtakjake», «måsadott», «humlepung». «nepskrell og «sulumig».

– Min salige farmor fra Lalm dro skjellsordet «fesskne» (fise-kne) til min far i et nattlig kortspill. Jeg var stor nok til å kunne spille, men ikke voksen nok til ikke å fnise meg i hjel av dette skjellsordet, skriver en annen lytter.

Heller ikke Jorunn Aarsby har problemer med å velge sitt favorittuttrykk.

– Det må bli «slakatarm». Det er en treg og seig person, sier hun.

Tore Lauvdal har også et ord han liker godt.

– «Kveksræv», det syns jeg er fint, ler han rått.

• Hør innslaget her: