I dag la bøndene frem sine krav til regjeringen. Bøndene krever 950 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør og vil gi et inntektsløft til de som driver med kornproduksjon.
Gjermund Ruud Skjeset fra Romedal tok over driften på familiegården i fjor. 24-åringen satser på kornproduksjon og driver totalt 800 mål. Det gjør han til tross for at inntektsutviklingen har vært alt annet enn lystig de siste årene.
– Korndyrking er en lidenskap, det er det jeg har vokst opp med og det er det jeg ønsker å holde på med videre. Jeg har vurdert å starte opp med dyr, men er mest interessert i planter og ønsker å bli god på det, sier han til NRK.
– Marginale inntekter
I fjor måtte kornbøndene se inntektene skrumpe inn etter at jordbruksoppgjøret var klart. Skjeset ønsker å drive som kornbonde på fulltid, men må spe på inntekten med kontorjobb og snøbrøyting på vinteren. Derfor er han glad for at høyere kornpriser kan bli et sentralt punkt i årets jordbruksforhandlinger.
– Inntektene har vært marginale og det gjør at det er vanskelig å fornye seg og drive vedlikehold på gården. Derfor ser jeg positivt på årets forslag til jordbruksoppgjøret, jeg drømmer om å leve av å drive med kornproduksjon og håper at det en dag kan være mulig, forklarer Gjermund Ruud Skjeset.
Om kravet om en økning på 12 øre per kg for bygg og 14 øre per kilo for mathvete blir akseptert, vil dette bety en inntektsøkning på omlag 60 000 kroner for bonden fra Romedal.
Mer korn, mindre gras
Norges Bondelag mener et løft til kornbøndene vil kunne stimulere hele landbruksnæringa.
– Korn er nøkkelen til det meste som skjer i norsk landbruk. De siste årene har vi sett at det produseres mer og mer gras på bekostning av kornproduksjonen i Norge, sier Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag.
INNTEKTSLØFT: Erling Aas-Eng vil løfte inntektene til de mindre kornprodusentene.
Foto: Joar Elgåen / NRK– Når den beste kornjorda brukes til andre formål, går det ut over totalproduksjonen av mat på norske arealer.
Vil styrke de små
Bondelaget ønsker å bruke områdene i sentrale områder til kornproduksjonen og legge grasproduksjonen til distriktene. Et av regjeringens argumenter i fjorårets jordbruksoppgjør var at heltidsbønder skulle få styrket sine inntekter.
Men å basere matproduksjonen på bønder som driver stort mener Bondelaget er urealistisk.
– 60 prosent av kornprodusentene har under 300 mål, og når man trenger 800 mål for å få et årsverk, trengs det et løft til en veldig viktig gruppe. Noen steder kan man drive stort, men geografien og den korte vekstsesongen i Norge tilsier at det ikke er mulig å gjøre det over alt, forklarer Aas-Eng.
