Dansepaviljongens siste dans

Dansepaviljongen har sett sine siste dager om Hedmark Fylkesmuseum får det som de vil. De vil rive bygget, og sier de ikke har nok penger til å la det stå.

– Hovedbegrunnelsen er at vi mener at vi ikke har penger, sier administrerende direktør ved Hedmark Fylkesmuseum, Harald Jacobsen.

Vil frede

Det minner ikke mye om en arkitektonisk perle i dag. Forfallet er åpenbart i den prisbelønte bygningen, som er tegnet av arkitekt Are Vesterlid. Fylkeskommunen vil frede paviljongen.

– Grunnen til det er at det er en helt unik bygning. Den ble tegnet på 50-tallet og ble bygget på 60-tallet, og er en av de få i landet som er en såkalt representant for japonismen i Norge. Altså, en inspirasjon fra Japan og utlandet, sier kulturvernleder i Hedmark fylkeskommune Elisabeth Seip.

Byggverket kom i en tid da dansekulturen sto sterkt i Hedmark, og fredingen skal også sikre at den historien blir tatt vare på.

Kjente trekkplaster

Paviljongen ble godt brukt i sin storhetstid. Store navn har satt sitt preg på dansinga på gulvet.

– Da spilte vi sammen med ei gruppe som kalte seg for «Björn, Benny, Agneta og Frida», og de ble da litt senere «ABBA», sier tidligere vokalist i Ole Ivars, Lasse Johansen.

– Bare gode minner. Det var der jeg starta min karriere, sier fortsetter han.

De var gjengangere på dansepaviljongen.

– Jeg synes de burde ære den paviljongen ved å verne den, fortsetter han.

Plankehaug

Museet på sin side sier det handler om prioriteringer.

– På museumssiden er vi nødt til å gjøre noen prioriteringer på hvordan vi skal bruke pengene våre, sier, Harald Jacobsen.

I dag er det plankehaugene som dominerer på dansegolvet. Stedet er lager for materialene de trenger for å sette andre bygninger i stand ved museet.

– Hedmark fylkesmuseum er landets største forvalter av antikvariske bygg, med rundt 530 bygninger og et uendelig antall stort driftsbygninger, fortsetter han.

Han vil heller bevare dem fremfor dansepaviljongen.

– De bygningene har vi en forpliktelse til å ivareta i forhold til formålsparagrafene for museene som er med fylkesmuseet, forteller han.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Tar vare på dokumentasjonen

Firmaet Antikvarisk restaurering har anslått at det vil koste 10 millioner kroner å utbedre forfallet og vedlikeholde dansepaviljongen med tilhørende restaurant.

Og selve dansekulturen og kulturen rundt er direktøren mer interessert i å bevare.

– Vi mener at vi kan gjøre en minst like god museumsjobb og innsamling ved å ta vare på dokumentasjonen rundt dansekulturen og danserestauranten. Vi kan ikke gjøre bruk av bygget på grunn av at konstruksjonen er for svak. Det vil kreve enorme ombygninger, sier han.

– Selvfølgelig kan man gjøre mye gjennom dokumentasjon og slike ting, men her har vi arkitektonisk perle, kontrer Elisabeth Seip.

Kulturvernlederen i fylket mener fredning kan gjøre dispensasjon for bruk mulig og håper stedet igjen kan bli brukt til dans.

– Det hadde vært morsomt å kunne ta den i bruk for det den ble laget for, avslutter hun.

Fredning eller ikke avgjøres av riksantikvaren etter at politikerne i Elverum har sagt sitt i saken.