Mellom 100 og 150 tonn
Den lille laksefisken
, Coregonus albula, lever på dypet i Mjøsa. I slutten av september og begynnelsen av oktober går den i store mengder nordover i Mjøsa og i retning Gudbrandsdalslågen for å gyte. Det var trange kår i gamle dager, og lågåsilda ble en viktig matressurs utover vinteren og våren. Den ble fanget i garn, not, mælkrakk og med håv.
Lågåsild klar for stekepanna.
Foto: Arvid Torsgard / NRK - På det meste kunne man i løpet av de få ukene fisket står på, få mellom 100 og 150 tonn, sier forsker Magne Rugsveen ved Hedmarksmuseet.
Når en liten lågåsild veier 100 g, betyr dette opp mot 1,5 millioner fisker. Silda ble stekt fersk, men ble også lagt i saltlake i tønner. Der kunne den hentes som middagsmat seinere på året.
- Er som elgjakta
Oddgeir Jørstad har vært med på håvfisket på Runtdomodden i Fåberg siden han var liten. Håvene kan være opp mot fire m lange og har trolig ikke forandret seg på mange år. Fiskerne står så vidt uti elva. Så kjører de håven ut der de tror stimen går og fører den langs elvebunnen med strømmen og mot fisken. På den måten får de kanskje ti sild for hvert drag.
- Du må vente litt mellom hvert drag, kanskje 20 sekunder, sier Jørstad, ellers blir silda skremt.
Det kan være slitsomt å stå ved den kalde elva kveld etter kveld.
- Jeg har sagt mange ganger at jeg ikke orker en sesong til, men så kommer silda, og da må jeg bare ut og fiske, sier Jørstad. Det er som elgjakta, man må bare ut.
De siste fiskerne
Stenshagen og Jørstad er nå de siste som trofast fisker med håv på Rundtomodden hver eneste kveld og natt i sesongen. Fisket som var så viktig som matressurs, har i dag mistet sin betydning.
- Her har det vært fisket på denne måten i 1000 år, men vi er trolig de siste driver på her på den tradisjonelle måten, sier Jørstad.
