Getty Images

Smiths bestevenner i skatteparadis

Fra en liten leilighet i et skatteparadis styrte toppene i Smiths venner hundrevis av millioner fra frivillige gaver og fra menighetsmedlemmenes dugnadsarbeid.

Banner: Guds utvalde

4. juli 2012. En av toppfigurene i Smiths Venner har det travelt ved tastaturet. Bernt Aksel Larsen må rydde opp. Når man opererer med store pengestrømmer og selskaper i flere land, er det alltid noe å ta tak i. Larsen har mange virksomheter å følge med på. I USA, Dubai, Tyskland, Sveits, Kina, India og Sør-Afrika. Blant annet.

Klokka har så vidt passert fem på ettermiddagen da Larsen får av gårde en e-post og gir beskjed:

«Beklager. Du valgte fra en liste over selskaper på BVI (British Vergian Islands). Du må velge fra den øverste listen.»

Larsen, med bakgrunn som skatterevisor, er selve finanshjernen i Smiths venner.

Bernt Aksel Larsen

Han er kanskje ikke helt stødig i hvordan British Virgin Islands skrives. Men budskapet er tydelig nok. Nå er det ikke Jomfruøyene som gjelder, men et annet skatteparadis.

Kypros.

Edderkoppen

I tillegg til å trekke i svært mange tråder i Smiths Venner, er Larsen forretningspartner med den åndelige lederen. Han heter Kåre Smith og er barnebarn av menighetens grunnlegger.

Smiths venner er en organisasjon i vekst. Den har 8.800 medlemmer fordelt på 19 lokalmenigheter i Norge. Pluss avleggere i 50 land over hele verden.

Men på begynnelsen av 90-tallet stod det ikke så bra til med den nye lederen, altså Kåre Smith. Etterdønningene fra finanskrisa gjorde at han var i ferd med å gå konkurs. Folk i menigheten samlet inn penger til ham. Så Smith kom seg over kneika.

I dag er bildet helt annerledes. Etter å ha styrt menigheten i en årrekke, er Smith blitt rik. Det er han blitt sammen med Bernt Aksel Larsen. I hundre millioners klassen.

Store deler av formuen deres har tatt turen innom Kypros.

Paradis-hopping

Sommeren 2012 er Bernt Aksel Larsen altså i ferd med å få på plass nok et selskap på denne øya. Problemet er bare at vedkommende som tilsynelatende skal eie det nye selskapet, har bommet. En mailutveksling NRK har tilgang til viser at han har plukket ut et selskap på Jomfruøyene, ikke på Kypros.

Så han må velge på nytt. Åtte minutter seinere kommer vedkommende med et annet forslag:

«Beklager, hva med Mienna Holdings Ltd. Steinar».

Vi skal snakke ganske mye om Mienna Holdings og Steinar, om skallselskaper og skjulte pengestrømmer. Men først litt om denne underlige øya.

Limassol, Kypros
Foto: Mike Yukhtenko / Unsplash

Lavskatt og hemmelighold

Altså Kypros. Som byr på store mengder strand og sol. Men når det gjelder offentlig innsyn i finans og økonomi, er det nattsvart. For Kypros har i årevis vært et yndet tilholdssted for forretningsfolk med ønske om minimal oppmerksomhet rundt virksomheten sin.

– Definitivt et skatteparadis, sier politisk rådgiver Peter Ringstad i Tax Justice Network Norge. Dette er en organisasjon som jobber for global skatterettferdighet.

Ringstad legger til:

– Selv om selskapsskatten fram til 2014 var på utrolig lave 10 %, kunne utlendinger stort sett slippe unna skattefritt.

– Og hemmelighold?
– I høy grad. Både for selskaper og truster, sier Ringstad.

Du er kanskje ikke helt fortrolig med ordet «trust»?

Vi skal forøke å gjøre noe med det i denne saken. Trust er nemlig ikke et helt ukjent fenomen i Smiths venner.

I bestefars fotspor

Det er mange som har flagget ut til Kypros opp gjennom årene.

Ta shippingmagnaten John Fredriksen. Han har drevet mye av virksomheten sin fra middelhavsøya. Han har til og med gjort kypriot av seg.

Men det er også andre som har funnet det hensiktsmessig å søke havn her.

Overraskende nok dreier det seg også om den kristne menigheten som kaller seg Brunstad Christan Church (BCC). Navnet kommer fra menighetens stevnested i Vestfold.

For folk flest er menigheten kjent som Smiths venner, etter grunnleggeren Johan O. Smith. Som altså var bestefaren til dagens åndelige leder, Kåre Smith.

Johan Oscar Smith

Johan Oscar Smith grunnla Smiths venner tidlig på 1900-tallet.

Men barnebarnet har nok mer penger mellom hendene enn det grunnleggeren hadde.

Øye for øyer

Menighetens midler ble fra 2005 i stor grad sluset til Kypros. I ti år drev menigheten sin egen internbank her. Den ble kalt BCC Financial. BCCF holdt til i en leilighet i finanshovedstaden Limassol. Men selve eierskapet?

Tja. Utskrifter fra selskapsregisteret på Kypros viser at internbanken var eid av ... Nettopp, en trust. På Bermuda. En annen øy med lave skatter og lite innsyn.

Ifølge interne dokumenter hadde BCC Financial hele 770 millioner norske kroner i innskudd i 2014.

Mye av dette kom fra hardt arbeidende menighetsmedlemmer. Eller «vennene» som de gjerne omtaler seg selv som.

Rettferdighet og dugnad

«Det jeg ønsker dere skal gjøre, og som vil bli til glede for dere, det er at dere holder det gående, det dere har holdt på med i vinter.»

Slik høres det ut når Kåre Smith, snakker i sin egen podkast i juni 2019. Den heter «Fra Kåre» og går ut til menighetsmedlemmene hver ukedag bortsett fra i ferier. Programleder er Bernt Aksel Larsen.

Denne gangen handler podkasten om å jobbe dugnad. Noe som er svært sentralt i menigheten. Smith fortsetter med å formane ungdommene:

«Og det er å tjene penger til leilighet på Brunstad. Det er å betale det dere skal. Gjøre rettferdighet og jobbe dugnad, alt dere kan på Brunstad. For det trengs også. Spør ikke bare hva Brunstad kan gjøre for dere, spør hva dere kan gjøre for Brunstad.»

Eget dugnadsselskap

Smiths venner er gode til å jobbe dugnad. Lokalmenighetene jobber systematisk med å tilby medlemmenes arbeidskraft ved store arrangementer. Eller når det skal utføres praktisk arbeid.

Mange har egne dugnadsselskaper til dette. Fjordteam as er ett eksempel. Det eies av den lokale menigheten i Sandefjord. I toppåret 2014 hadde det inntekter på 22 millioner kroner.

«Du må ikke la ilden på alteret slukne. Den slukner den dagen du ikke har mer å ofre, den dagen du bare begynner å tenke på deg selv.»

Sier Kåre Smith i podkasten sin før sommerferien i 2019.

Kåre Smith

I fin form

I den korte samtalen gir Kåre Smith beskjed om at det ikke er noen grunn til å ligge på latsiden i ferien:

«Kroppen trenger i løpet av et år, hvis du har jobba hardt, å hvile seg i to-tre dager. Så er du i fin form igjen», påpeker han.

I tillegg til dugnad er «Vennene» flinke til å gi pengegaver til menigheten. Det arrangeres årlig to store innsamlingsfester. I 2019 hadde menigheten sentralt gaveinntekter på snaut 130 millioner kroner. Og det har vært melodien i mange år.

Men hva skjedde med pengene fra dugnad og innsamlinger da menigheten drev internbanken på Kypros?

Steinar fra Stavanger

Vi skal flytte oss litt bakover i tid, til 25. januar 2011. Da ser et nytt selskap dagens lys.

AM & S Invest AS.

Det har adresse på Randaberg utenfor Stavanger. Mannen som stifter selskapet, heter Steinar Riise.

Steinar Riise

Steinar Riise er en kjent skikkelse i Stavanger. Han er direktør i oljeindustrien. Riise startet og bygde opp milliardbedriften Ocean Installer hvor han var sjef fram til 2018. Deretter ble han kommersiell direktør i DOF Subsea, en annen milliardbedrift i oljesektoren.

Privat er han et svært aktivt medlem i Smiths venner. Hvor det snart skal vise seg at sentrale personer har god bruk for det nyopprettede selskapet hans.

Ikke i Norge, men på Kypros. Her skal AM & S Invest spille en nøkkelrolle.

Og Steinar Riise skal få sin lønn.

Ikke bare i himmelen.

Gullgutten

Internbanken BCC Financial (BCCF) ser altså dagens lys i 2005. Sjefsjobben går til Jonathan van der Linden.

Han er oppvokst i Smiths venner i Nederland. Og har noe av den samme bakgrunnen som Bernt Aksel Larsen. Økonomi, med skatt som spesialfelt.

I Smiths Venner er van der Linden blitt sett på som en slags gullgutt.

Jonathan van der Linden

Internbanken på Kypros har et par viktige formål. Lokale menigheter som har penger til overs fra dugnader og innsamlinger, kan plassere dem i BCCF. Andre menigheter som trenger finansiering av lokale prosjekter, kan låne.

I tillegg skal pengene på Kypros lånes ut til utbyggingen av Brunstad. Konferansesenteret og stevnestedet i Vestfold har en nærmest en hellig klang i ørene på «Vennene».

Det lages og fremføres egne sanger om Brunstad når de samles. «It’s our paradise», heter det i en av dem.

Men det finnes flere paradiser.

Kypros, for eksempel.

Hva med spillereglene?

Utlånsvirksomheten til Smiths Venner på denne øya har et navn.

Det kalles «Cash pooling» på finansspråket.

Skulle de drevet med dette i Norge, vil det krevd konsesjon fra Finanstilsynet. På Kypros er det langt enklere. Men banken må uansett ha noen regler.

Og utlånsreglene som gjaldt for BCCF frem til 2013, slår fast at:

«Det er en forutsetning at lånet skal brukes direkte eller indirekte for å støtte humanitært og/eller kristent arbeide.»

Hold fast ved akkurat dette. Kristent og/eller humanitært arbeide.

Spørsmålet er om Van der Linden og BCCF holder seg til spillereglene?

Rett fra butikkhylla

Tilbake til Stavanger. Vi er kommet til 4. juli 2012 og Bernt Aksel Larsen skriver i en e-post til oljedirektør Steinar Riise:

«Kan du velge et firma?»

Hva er det som skjer?

Jo, Steinar Riise skal plukke et firma fra en liste over tomme selskaper som er til salgs på Kypros. Dette kalles ofte hylleselskaper. Tanken er at de ligger på butikkhylla, ferdig registrert og klare til bruk for den som kan betale. Hylleselskapet skal Riise eie via selskapet han stiftet et drøyt år tidligere, altså AM & S Invest.

Men først gjør han en liten bommert.

Seltrano Investments Ltd. på Jomfruøyene?
Nei, det går ikke.

«Du må velge fra den øverste listen», skriver Bernt Aksel Larsen tilbake.

«Beklager, hva med Mienna Holdings Ltd.», svarer Riise.

Og sånn blir det.

Lag på lag

Deretter sender Riise over alle aktuelle dokumenter på AM & S Invest til Jonathan Van der Linden.

Via sine kontakter på middelhavsøya fikser nederlenderen alt som skal til.

Eierstruktur Mienna Holdings
AM & S Invest eier plutselig selskapet Mienna Holdings på Kypros. Men det synes ikke.
Eierstruktur Mienna Holdings
For Riise bruker i tillegg en trust som heter Mindserve til å sitte på aksjene.
Eierstruktur Mienna Holdings
Og Mindserve er på papiret styrt av et kypriotisk selskap som heter Mastserv. Dette ligger i også i Limassol og lever av å selge slike tjenester. Altså å tildekke eierforhold.

Fire lag med skalkeskjul.

Hvorfor er det nødvendig?

Skjule og beskytte formuer

Da er vi tilbake ved begrepet «trust». Og her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Dette er en juridisk konstruksjon som eksisterer i British Common Law, som lovverket på Kypros baserer seg på.

– Vi har ikke noe tilsvarende i Norge, sier Peter Ringstad i Tax Justice Norge.

Men til trusten kan man altså overføre verdier. Penger eller eiendom.

På Kypros finnes det en rekke firmaer som selger både selskaper og truster. Og som tilbyr seg å bestyre moroa i tillegg.

– Det var, og er, tilnærmet umulig å få innsyn i regnskaper og eierforhold til truster, sier Peter Ringstad.

– Truster brukes primært til å skjule og beskytte private verdier og formuer.

«En farlig greie»

«Hvem skylder hvem penger når alt er gjennomført?»

Spørsmålet blir stilt av Bernt Aksel Larsen i en e-post 28. september 2012. Det er gått noen måneder siden Steinar Riises inntog på Kypros. Og Larsen er en tanke bekymret:

«Det er viktig for meg å vite da det med lån i BCCF for Kåre og meg er en «farlig» greie ... Bernt Aksel»

Bekymringsmailen går til Jonathan van der Linden. Altså til han som i praksis er sjef for menighetens internbank på middelhavsøya. Van der Linden svarer Larsen i løpet av ti minutter.

Jonathan van der Linden i arbeid for BCC Financial på Kypros

Jonathan van der Linden drev internbanken til BCC på Kypros.

I dette svaret legger han fram en rekke låneforhold. Her viser det seg at flere private selskaper har lånt penger fra menighetens internbank.

Er det en farlig greie?

Kanskje fordi det er i strid med internbankens utlånsregler?

Shopping i Tyskland

Saken er at Larsen har vært på handletur. Sammen med den åndelige lederen i menigheten, Kåre Smith.

De to menighetstoppene har kjøpt et lampeselskap i Tyskland for 1,3 millioner euro. Det heter Lampenwelt og var opprinnelig eid av to menighetsmedlemmer.

Lampenwelt-transaksjonen

Nå er selskapet solgt videre. Selskaper hvor Smith og Larsen er eiere, har lånt penger i internbanken i forbindelse med oppkjøpet. I en e-post til Brennpunkt bekrefter Larsen at han og Kåre Smith hadde fått låne penger i BCCF til dette formålet:

«Kort fortalt gikk saken ut på at en lokalmenighet hadde kommet i alvorlige økonomiske problemer og trengte akutt kapital på ca. 25 mill. NOK. Kåre J. Smith og jeg steppet inn og gav disse midlene, men vi tømte da samtidig vår egen likviditet som skulle brukes som egenkapital i en investering. Som en del av avtalen med BCC og de andre involverte organisasjonene fikk vi derfor låne kortsiktig i BCCF, ellers ville det ikke være mulig for oss å gi denne donasjonen.»

Duoen Smith og Larsen ga altså bort penger, ble blakke og trengte derfor å låne penger i internbanken til å kjøpe Lampenwelt. Men hvorfor var dette «en farlig greie»?

«Dette er ikke mer «farlig» enn at jeg ikke ønsket at allmennheten skulle vite hva vi hadde gitt», skriver Larsen via sin advokat til Brennpunkt.

Usynlighetstrikset

Etter flere mellomstasjoner havner Lampenwelt på Kypros. Men eierskapet blir ikke synlig for offentligheten.

Følg med nå:

Eierstruktur Mienna Holdings
Vi skal tilbake til selskapet Mienna Holdings, som egentlig eies av Steinar Riise i Norge.
Kåre Smith og Bernt Aksel Larsen kjøper Mienna Holdings
I 2013 kjøper Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith selskapet, via sitt kypriotiske selskap Smilar.
Navnebytte
Så gjør Smith og Larsen noe mer. Mienna får nytt navn. I slutten av august blir det døpt om til Lampenwelt Holding CY.
Skjult eierskap
Litt etter blir det stemplet et dokument i Handelsdepartementet på Kypros. Her kommer det fram at Lampenwelt Holding CY er eid av trusten Mindserve, det som på papiret styres av Mastserve.

Samme selskap, med nytt navn, skjult i den samme trusten

Og hva eier Lampenwelt Holding CY på sin side? Jo, regnskapene viser at dette selskapet har en viktig rolle. Det eier igjen det tyske lampeselskapet som Larsen og Smith nettopp har kjøpt.

En investering som skal gi menighetstoppene flere hundre millioner i inntekter.

I fyr og flamme

«Jeg vet ikke hvem som står bak Mindserve», skriver Bernt Aksel Larsen i en e-post til Brennpunkt via sin advokat.

Han vet altså ikke hvem som egentlig eide selskapet han kjøpte sammen med Kåre Smith. Han kan heller ikke huske noen av e-postene han har skrevet til Steinar Riise om opprettelsen av Mienna Holdings. Altså i den prosessen hvor Riise først bommet og valgte et selskap på Jomfruøyene.

«Alt av mitt arkivmateriale er brent opp og dette må nesten Steinar Riise svare på. Jeg kan ikke huske disse e-postene», skriver Larsen.

Ingen kommentar

Steinar Riise har ikke lyst til å svare på Brennpunkts spørsmål. Han mener NRK opererer med kilder som ikke er troverdige. Riise hevder at Brennpunkts redaksjon mottar informasjon fra personer som driver en kampanje mot Smiths Venner.

«Jeg kan ikke forholde meg til denne type prosesser fra NRK sin side, og ser derfor ingen grunn til å gi noen kommentar til dine spørsmål», skriver han i en e-post.

Han opplyser dette om sitt forhold til det kypriotiske selskapet:

«Mienna Holding var i min eierperiode et tomt selskap, uten annen aktivitet enn registreringskostnader og lovpålagt rapportering.»

Mer fra Steinar Riise lenger ned. Men først litt om en opprydningsaksjon på Kypros.

En konstruksjon

For i 2014 skal det røskes opp i eierforholdene på Kypros. I en e-post til Jonathan van der Linden oppsummerer Bernt Aksel Larsen bruken av Riises selskap og trusten.

«Vi fjerner trusten som eier. Det er jo ikke snakk om virkelig eier, men kun en konstruksjon for å skjule eierskapet.»

Larsen svarer følgende på Brennpunkts spørsmål om hvorfor han brukte denne formuleringen:

«Jeg har aldri skjult mitt eierskap. Det setningene ovenfor sier er at eierskapet skal være åpent og at man IKKE skal bruke en trust.»

Er det helt korrekt?

Papirene snakker for seg

Litt senere følger advokat Pål Sverre Hernæs opp med en ny e-post hvor han melder følgende fra sin klient Bernt Aksel Larsen:

«Han forklarer at Lampenwelt Holdings aldri har vært eid av Mindserve Ltd via noen trust.»

Stopp litt nå. La oss ta det dette skritt for skritt:

Lampenwelt CY er det samme som Mienna. Selskapet ble jo omdøpt av Smith og Larsen.

Så kommer noe som er litt underlig, sett i lys av Larsens påstand.

NRK Brennpunkt har nemlig en kopi av et skjøte fra Registrar of Companies på Kypros datert 4. september 2013. Det viser at Smith og Larsen, via sitt kypriotiske selskap Smilar, overlater aksjene i Lampenwelt CY til en trust. Og den trusten heter? Nettopp, Mindserve Trustees Ltd.

Et par måneder senere blir dette understreket på et styremøte i Smilar. I møtereferatet står det at Smilar eier Lampenwelt Holding CY Ltd gjennom Mindserve Trustees.

Kort sammenfattet: Larsen bidrar til at Riise skaffer seg et selskap på Kypros. Smith og Larsen overtar moroa, omdøper selskapet, men gjemmer det stadig vekk i den samme trusten. Samtidig eier Lampenwelt CY store verdier i Tyskland.

Hva med oljedirektøren selv? Har han fått noe ut av operasjonene på Kypros?

«Kan du sørge for å betale ham?»

Steinar Riise eide altså Mienna Holdings samtidig som han var toppsjef i selskapet Ocean Installer i Stavanger. Og han hevder at det ikke var noen aktivitet i det kypriotiske selskapet.

Er det riktig?

Midt i juli 2012 skal Ocean Installer hente inn kapital i en emisjon. Det betyr at enkeltpersoner kan skyte inn penger i selskapet i bytte mot aksjer. Steinar Riise vil være med på dette. Så han skriver til Bernt Aksel Larsen.

«Ref mailen under, så skal jeg neste uke inn med kr 454.259,10 fra AM & S Invest til Ocean Installer Holding. Som avtalt foreslår jeg at dere innbetaler 500.000 til min private konto. Jeg sender så disse pengene til AM & S Invest. Neste step blir å overføre aksjepostene fra AM & S Invest til Mienna Holding Ltd.».

I en e-post overlater Bernt Aksel Larsen saken til Jonathan Van der Linden:

«Kan du sørge for å betale ham, så tar vi dette på telefon når vi har litt tid. Bernt Aksel».

Jonathan van der Linden er som vanlig lett på foten.

Private lån versjon 1.0

Dagen etter, 12. juli, får Steinar Riise et lån på 500.000 kroner.

Fra hvem?

Det kommer fra menighetens internbank BCCF på Kypros.

Hvordan stemmer dette med tanke på utlånsreglene? De slår jo fast at utlån skal gå til å finansiere kristent eller humanitært arbeid.

I oktober det samme året er det en ny emisjon i Ocean Installer. Historien gjentar seg. Steinar Riise får også denne gangen låne penger i menighetens internbank. 200.000 kroner fra Kypros blir til norske oljeaksjer.

Hva sier Bernt Aksel Larsen, som tok initiativet til at Steinar Riise fikk lånene?

«Dette kan jeg ikke huske noe om, og jeg kan heller ikke bekrefte om jeg faktisk har skrevet noe slikt», svarer Larsen via sin advokat.

Private lån versjon 2.0

Er utlånene fra BCCF til Steinar Riise et unntakstilfelle?

Brennpunkt har gått gjennom et betydelig antall lånedokumenter fra internbanken. Disse viser at oljedirektøren ikke var alene. En lang rekke privatpersoner har fått lån fra BCCF.

Den åndelige lederen i Smiths venner, Kåre Smith, er én av dem. Lånene i internbanken har han tatt opp via selskapet Baronesa Trading. Dette selskapet eide han privat sammen med Bernt Aksel Larsen fram til desember 2012. Baronesa Trading er også registrert på Kypros.

Brennpunkts undersøkelser viser at selskapet i perioden 2010 til 2012 tok opp til sammen ti lån i menighetens bank. Samlet lånesum var ti millioner kroner.

Kåre Smith vil heller ikke la seg intervjue. Han henviser til sin advokat. Som er den samme Pål Sverre Hernæs. Og han viser til sin forretningspartner. Altså Bernt Aksel Larsen.

Advokat Hernæs skriver at de omtalte lånene stammer fra oppryddingen etter en forretningskonflikt i Russland i 2007. Og at Larsen sier det nå er vanskelig å gjøre undersøkelser der nå på grunn av koronapandemien. Advokaten trekker også fram den samme brannen som Larsen.

«Larsen har mistet alt dokumentasjonsmateriale i en brann på Nordli Gård i desember 2015, så for å kunne svare ytterligere på dette spørsmålet må Larsen innhente informasjonen fra arkiv på Kypros. Dette vil ta noe tid.»

Faksimile fra bloggen til Bernt Aksel Larsen

Bernt Aksel Larsen skrev om brannen på bloggen sin.

Foreløpig har NRK ikke fått noe dokumentasjon fra Larsen.

Mens vi venter, kan vi se på et par andre transaksjoner knyttet til de to forretningspartnerne.

En trust til trøst

Hovedselskapet til Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith heter Kraakstad Invest. I begynnelsen av desember 2012 skal dette selges. Kjøperen er Kolwezi Investments Ltd. Også det plassert på Kypros.

Selskapet er ikke ukjent for Bernt Aksel Larsen. Han har vært med på å anskaffe Kolwezi og velge navn.

Så blir Kolwezi overtatt av en tysker. Han er medlem i Smiths Venner.

Navnet er Carl Hahne.

Og han plasserer aksjene i Kolwezi i en trust. Også den på Kypros.

Navnet på trusten?

Mindserve.

Altså den samme som Steinar Riise benyttet seg av et halvår tidligere. Som også ble eier av Lampenwelt Holding CY.

Nå er det lønningsdag. Toppene i Smiths Venner skal få oppgjør for salget av Kraakstad Invest.

Her skjer det noe overraskende.

Hvem betaler?

8,6 millioner kroner.

Det er prisen Kolwezi skal betale for Kraakstad Invest.

Men hvor kommer disse millionene fra?

Det viser seg at pengene kommer direkte fra menighetens internbank på Kypros. Rett inn på Smith og Larsens private konti.

4,3 millioner kroner til hver.

21. jan. 2013. Klokka har akkurat passert Dagsrevyen-tid. Jonathan van der Linden sender følgende e-post:

«Bernt Aksel,
Idag ble overført fra BCCF Nordea.
NOK 4.307.600 to Bernt Aksel Larsen: 1612.xx.xxxxx.
NOK 4.307.600 to Kåre J. Smith: 6242.xx.xxxxx.

Dette er lån fra BCCF til Kolwezi og betaling for aksjer fra Kolwezi til dere. Betaling direkte fra BCCF til dere privat.»

En drøy time senere svarer Bernt Aksel Larsen på e-post:

«Pengene mine er kommet.»

Svaret som uteble

NRK Brennpunkt har en kopi av låneavtalen mellom Kolwezi og BCCF. Der kommer det tydelig fram at det blir opprettet et lån i menighetens internbank på 8,6 millioner til akkurat dette formålet. Altså å betale de to lederskikkelsene i Smiths Venner.

Larsen henviser til Carl Hahne som var formell eier av Kolwezi, når vi spør om dette.

Tyskeren skriver i en e-post at det var best å gjøre det på denne måten. Dette fordi han allerede hadde et innskudd i BCCF. Men at dette var i euro.

«Beløpene vi måtte betale var i NOK. Måten dette ble løst var ganske enkelt den beste løsningen for å unngå valutarisiko for begge parter», skriver han.

Men Hahne har aldri dokumentert at han hadde penger stående i BCCF. Og det er ett spørsmål han har unngått.

Hvorfor overførte han egentlig aksjene i Kolwezi til stiftelsen Mindserve rett før kjøpet av Kraakstad Invest?

Brennpunkt har purret på svar.

Det har ikke kommet.

Private lån versjon 3.0

Internbanken BCCF på Kypros håndterte altså store penger. I 2014 var de samlede innskuddene på 94 millioner euro, tilsvarende 770 millioner kroner.

Av dette kom 625 millioner kroner fra lokalmenighetene til Smiths venner. Og det var mange privatpersoner som fikk låne av disse pengene, til ulike formål.

Én av sønnene til Kåre Smith og én av svigersønnene har også fått lån i internbanken.

Til kristent eller humanitært arbeide?

Neppe.

I ett tilfelle dreier det seg om kjøp av aksjer for 52.000 euro. I et annet tilfelle er det kjøpt aksjer for 33.000 euro.

«Lånet (33 000 euro) er allerede tilbakebetalt med renter for mange år siden», opplyser Fred Erik Nilsen, svigersønn til Kåre Smith.

Han forteller at han fikk tilbud om å kjøpe aksjer i egen arbeidsplass.

«Jeg benyttet meg av dette tilbudet i likhet med mange av mine kollegaer», skriver han. Og opplyser at han ikke kjente til utlånsreglene i internbanken.

Kåre Smiths sønn, Jan Kåre Smith, forteller den samme historien. Han og et femtitalls andre i firmaet han jobbet i, fikk tilbud om å låne penger i BCCF for å kjøpe aksjer i egen bedrift.

«Begge lånene har jeg for øvrig tilbakebetalt med renter for 6 år siden. Jeg har ellers ingen kommentarer til dette», opplyser han.

Pengene i kassen klinger

Du husker Lampenwelt, ikke sant?

Nettopp, det tyske lampeselskapet som Smith og Larsen kjøpte i 2012. Tre år etter skal de to menighetstoppene høste gevinsten fra investeringen.

Etter en lengre prosess blir selskapet solgt i mars 2015. Rent formelt er det deres felles investeringsselskap som står for salget. Det befinner seg på Kypros og heter altså Smilar Invest Ltd. Faktisk har det delt lokaler med internbanken BCC Financial i Limassol.

Gevinsten fra salget er pen. Og den viser seg i regnskapet. Smilar har et resultat på 209 millioner kroner i dette året.

Men pengene skal videre.

Festen er i gang

Store deler av overskuddet i Smilar Invest sluses nemlig til de to menighetstoppenes private selskaper i Norge.

Deretter begynner det som i finansbransjen ofte kalles «utbyttefesten».

Smith tar ut 24 millioner i utbytte i 2015. Slik fortsetter han de nærmeste årene. Totalt tar han ut nesten 70 millioner kroner på tre år.

Larsen følger omtrent samme utbyttepolitikk i sitt norske private selskap. Her er det hentet over 90 millioner kroner i utbytte de siste fem årene.

Salget av Lampenwelt
Grafikk: Anne Linn Kumano-Ensby / NRK

I sum ser vi altså følgende: De to norske menighetstoppene får kjøpt et lampeselskap i Tyskland for 1,3 millioner euro.

Deretter forsvinner selskapet inn i en trust på Kypros før det til slutt blir solgt fra Smith og Larsens kypriotiske selskap for 30 millioner euro.

De to lederne sitter med andre ord igjen med et par hundre millioner kroner i fortjeneste.

Så går alarmen i Økokrim.

Frikjent for hvitvasking

17 millioner euro. Overført gjennom flere transaksjoner, over ulike bankkontoer, fra Smith og Larsens selskap på Kypros. Det fikk Økokrim til å mistenke hvitvasking.

– Økokrim igangsatte en etterforskning i 2017 med bakgrunn i meldinger fra norske banker om mistenkelige transaksjoner knyttet til en overføring fra Smilar Invest Ltd., Kypros, bekrefter førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik til Brennpunkt.

Førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik

Transaksjonsmønsteret var av en slik karakter at det kunne se ut som noe var søkt skjult, og det hadde oppstått en mistanke om at det forelå hvitvasking, sier førstestatsadvokat Elisabeth Harbo-Lervik.

Foto: EUP-BERLIN / GORM K. GAARE

Hun sier det dreide seg om penger som stammet fra salget av Lampenwelt. Pengene gikk via BCC Financial til endemottakere i Norge i 2015.

– Primærforbrytelsen som det var mistanke om, var økonomisk utroskap, forklarer hun.

Larsen hadde status som siktet i saken, Smith som mistenkt.

Etter tre år med etterforskning kom Økokrim til følgende konklusjon:

– Resultatet av etterforskningen når det gjelder disse transaksjonene – både hva gjelder mistanken om hvitvasking og senere utroskapen – er at intet straffbart forhold anses bevist. Sakene ble henlagt i våres, forteller Harbo-Lervik.

Advokat Pål Sverre Hernæs sier at henleggelsen av sakene var en lettelse for hans klienter. Men også at utfallet var som forventet.

Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith opplyser på sin side at de har gitt 50 millioner kroner av sine private midler til menigheten. Som en gave.

Så forsvinner de to ut av landet.

Hvor er det blitt av alle gutta?

For Kåre Smith har meldt flytting fra Norge. Han bor i nå i et herskapelig hus i Litchfield, Connecticut i USA.

Huset til Kåre Smith i USA
Foto: Ole Jørgen F. Kolstadbråten / NRK

Men han er ofte å se i tømmervillaen han eier på Kråkstad i Ski kommune.

Og han har beholdt sitt norske investeringsselskap. Der har han 46 millioner igjen i egenkapital. Gjeld finnes nesten ikke.

Bernt Aksel Larsen har også forlatt fedrelandet. Han kjøpte seg leilighet i London i 2017. Men han er ofte å se på gården han tidligere eide i Ski kommune.

Salget av Nordli Gård

Mer om gården til Bernt Aksel Larsen i Brennpunkt-dokumentaren «Guds utvalde»

Både Smith og Larsen kan høres i podkasten «Fra Kåre» som sendes ut daglig til alle i menigheten.

Og Steinar Riise?

Ny på jobben

Vi tar en telefon for å sjekke.

– Hallo, det er hos DOF Subsea.

– Hei, jeg ringer fra NRK og skulle gjerne snakket med kommersiell direktør Steinar Riise.
– Du, han er ikke hos oss lenger.

– Har han sluttet?
– Ja, det er ikke så lenge siden. Det var nå i høst.

Det viser seg at Riise har fått ny jobb.

I Oslo.

Riise er nå daglig leder i Brunstad Christian Church, også kjent som Smiths venner.

NRK Brennpunkt presiserer:

NRK har tilgang til om lag 200.000 e-poster som er lekket fra BCC Financial. Vi har jobbet systematisk med dette materialet i over ett år og har sjekket det mot andre tilgjengelige kilder, både skriftlige og muntlige.

Bernt Aksel Larsen sier via sin advokat Pål Sverre Hernæs at han ikke stoler på at e-postene er autentiske:

«Vår klient er av den bestemte oppfatning at noen av e-postene eller dokumentene som det er vist til er endret eller manipulert. Vår klients problem er at han ikke har noe originalarkiv som kunne gjøre ham i stand til å gjennomføre en avstemming og kontroll av tilsendte e-poster.»

Jonathan van der Linden stilte opp til intervju med NRK Brennpunkt høsten 2019. I dette intervjuet leste han blant annet opp en e-post han skrev til Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith i 2016. Der uttalte han blant annet følgende om sin rolle i BCCF.

– Det jeg måtte være med på er bare kjeltring streker.

Nederlandsk politi arresterte van der Linden like etter at e-posten ble sendt.

Han ble siktet for å ha underslått åtte millioner euro fra Hippo Mundo Charity (HMC), en stiftelse med sterke bånd til Smiths venner.

Da van der Linden ble arrestert, var han redd for å bli anklaget for transaksjoner som han mente å ha utført på oppdrag fra Smith og Larsen. Derfor dro han dem inn i saken som vitner. Denne straffesaken er ennå ikke avgjort. Etter det Brennpunkt forstår skal Larsen og Smith avhøres i saken før jul.

Sommeren 2020 ble van der Linden dømt i en sivilsak til å betale tilbake åtte millioner euro til stiftelsen HMC.

I høst forsøkte van der Linden å trekke intervjuet han hadde gitt til Brennpunkt. Han tok også avstand fra alle kritiske påstander han hadde kommet med vedrørende Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith, inkludert begrepet «kjeltringstreker».

Advokaten hans, Joost van Berk, opplyste samtidig at van der Linden nå var i forhandlinger. Disse var med stiftelsen HMC. Denne har sterke bånd til Smiths venner og fikk altså van der Linden dømt til å tilbakebetale åtte millioner euro.

«Mr. Van der Linden realizes that he has misunderstood and misrepresented the facts in his statements to the press, including his statements to NRK Brennpunkt», skrev advokaten i en e-post.

Advokaten uttalte også at van der Linden nå mener at deler av e-postene fra BCC Financial som Brennpunkt har, ikke er troverdige.

Bernt Aksel Larsen er blitt forelagt detaljerte opplysninger om hvordan hans og Kåre Smiths selskaper har brukt trusten Mindserve på Kypros. Til dette svarer hans advokat Pål Sverre Hernæs:

«Vår klient er på reise og har ikke hatt anledning til å se på denne saken i det siste. Han presiserer at Lampenwelt Holding CY hverken var involvert i kjøpet av Lampenwelt i 2012 og heller ikke salget i 2015. Idet spørsmålene gjelder selskaper Larsen ikke har hatt å gjøre med på mange år ber han om tid til å gjennomgå arkiver som befinner seg på Kypros for å kunne besvare dette ytterligere.»

Steinar Riise har fått detaljerte spørsmål om sine selskaper og transaksjoner og låneavtaler knyttet til disse. Han har ikke ønsket å svare på noen av disse spørsmålene. Riise fastholder at Mienna Holdings var et tomt selskap uten aktivitet da han eide det. Han er forelagt flere forhold og e-poster som viser det motsatte.

«Hva som blir diskutert som mulig løsning trenger som kjent ikke å være det som faktisk skjer, Jeg aner ikke om dette er en autentisk e-post. Det blir ikke mer aktivitet i Mienna den tiden jeg eide selskapet, selv om du graver og graver i dokumenter (ekte og/eller manipulerte) fra bedrageritiltalte Jonathan van der Linden. Hvorfor prøver du å skape en annen virkelighet enn virkeligheten?» skriver han i en e-post.

Se Brennpunkt-dokumentaren om Smiths venner:

Det er ved Guds nåde at nokon er fattige og andre er rike, seier den åndelege leiaren i Smiths Venner. Er det difor han sjølv er så rik?

Det er ved Guds nåde at nokon er fattige og andre er rike, seier den åndelege leiaren i Smiths Venner. Er det difor han sjølv er så rik?

Tillegg 15.11.2020: NRK har de siste månedene sendt en rekke mailer til Bernt Aksel Larsen med spørsmål om eierforhold og transaksjoner rundt det tyske selskapet Lampenwelt. Larsen har i liten grad svart på detaljene vi har spurt om. Men på sin egen blogg, etter publisering av denne artikkelen, har Larsen kommet med flere opplysninger. På bloggen skriver han blant annet at kjøpesummen for det tyske lampeselskapet var 6,1 millioner € og ikke 1,3 millioner € slik det står i denne artikkelen. NRKs tall baserer seg på innholdet i en kontrakt fra juni 2012.