Brukte Facebook som terapi

På vei til Gaza bestemmer NRK-reporter Ketil Lillesæter seg for å skrive en liten reiseskildring for hver dag oppholdet varer. Dette skal han poste som private innlegg på sin egen Facebook-side. Lite vet han da at dette skal komme til å endre flere menneskers liv, røre hundrevis av nordmenn på Facebook og skape et varmt engasjement blant Kjetils Facebook-venner.

Det er en onsdag kveld i slutten av april. Kjetil har reist via Jerusalem, og har passert kontrollterminalen Eretz på grensen mellom Israel og Gaza. Grenseovergangen oppleves ubehagelig, og han blir nøye voktet mens han tar seg gjennom de mange sikkerhetsanordningene.

Framme på hotellet setter han seg ned, åpner PCen og begynner å skrive om sin opplevelse fra dagen. Dette gjør han de neste dagene også. Så skjer det noe han ikke hadde regnet med. Responsen er overveldende, og ganske snart hagler det inn med kommentarer og «likes», og alle tilbakemeldingene er usedvanlig hyggelige.

– Nettet har en kraft som jeg ikke var helt forberedt på, forteller Kjetil.

Les alle hverdagshistoriene lenger ned i artikkelen.

Har ført til innsamling og vennskapssamarbeid

20. mai besøker Kjetil ni år gamle Nehaal, ei jente som bor sammen med 6 yngre søstre og sin mor, og som må leve sammen med en brutal far. Hun og søstrene må sove på gulvet i fillete tepper som stinker av urin, og de lever under svært fattige forhold. Selv hjelpearbeiderne som Kjetil er sammen med blir sjokkerte over forholdene.

– Den kvelden var det godt å kunne sette seg ned å skrive til mine Facebook-venner for å bearbeide følelsene.

Facebook-posten om Nehaal førte til at flere av leserene kontaktet han og ønsket å bidra med pengestøtte til familien. Kjetil formidlet kontakt videre til sin hjelper i Gaza, direktør for det kristne sykehuset Al Ahli Arab Hospital, som har organisert en støtteaksjon som skal sørge for at Nehaal og familen hennes har mat, klær, lys og varme.

– At dette kom igang på bakgrunn av en post jeg la ut på Facebook er fantastisk.

Han har også blitt kontaktet av en politiker i Ålesund, som etter å ha lest Kjetils innlegg vil prøve å få til et sivilt vennskapssamarbeid mellom Ålesund og Gaza, for å drive kulturutveksling.

Hverdagshistorier

Fra han ankommer Gaza skriver Kjetil én historie hver dag, og historiene er om menneskemøter i dagligliv. Det er hverdagshistorier fortalt av hverdagsfolk, som alle har sin egen historie å fortelle.

Kjetil er i Gaza for å lage en programserie om godhet for NRK, og se på hvordan situasjonen for kristne i Gaza er blant det muslimske flertallet. På sin Facebookside skriver han en historie hver kveld. Gjerne sammen med et bilde han har tatt. Han skriver kun om møter med folk. Mange av møtene er veldig sterke, slik som møtet med Nehaal.

– Hver kveld satte jeg meg ned for å skrive. Mest for å bearbeide egne inntrykk fra dagen, men også for å dele hverdagslivet i Gaza med mine Facebook-venner. Det ble liksom en ting jeg gledet meg til, det å se responsen på tidligere historier og samtidig skrive en ny.

På denne måten fikk han brukt Facebook til å bearbeide sine tyngste stunder og sterke opplevelser mens han oppholdt seg i det konfliktfylte området.

– Å reise fra en konfliktsone uten å bearbeide inntrykkene kan være veldig tungt, forteller han. – «Likes», kommentarer og personlige meldinger har varmet hjertet mitt, spesielt når jeg har følt meg liten og redd. Det føles som om FB-vennene mine har delt reisen med meg, noe som gjør gleden større og sorgen mindre.

Han har flere ganger tidligere vært i Gaza og vet hva han har gitt seg ut på. Han synes det var mye lettere å komme hjem denne gangen enn etter tidligere turer.

– Første gang jeg var i Gaza var det et sjokk å komme hjem. Ingen visste hvor jeg hadde vært og jeg fikk ingen spørsmål om hvordan jeg hadde hatt det. Jeg var helt målløs. Denne gangen ønsker folk meg velkommen hjem og takker for historiene jeg har delt. Det varmer utrolig mye, forteller han.

Driver ikke politikk

Kjetil er klar på at han ikke driver politikk når han skriver sine skildringer.

– Hvem som sender raketter mot hvem har jeg ikke prøvd å belyse. Jeg har ikke vært i kontakt med politikere eller makteliten, men jeg har brukt tiden min til å komme i kontakt med hverdagslivet i Gaza og blitt kjent med menneskene i konfliktsonen.

Overrasket over nettets kraft

Lillesæter er forbauset over responsen han har fått etter innleggene. De hundrevis av kommentarene han har fått har vært positive og oppløftende.

– Jeg er overrasket over kraften til sosiale medier. Som radiomann kan det være langt mellom reaksjonene fra lytterne, men når jeg delte historiene mine på Facebook ble avstanden til publikum veldig kort. Jeg har fått utrolig fin respons som jeg setter stor pris på, forteller journalisten.

Kjetil tror de oppriktige hilsningene viser at vi verdsetter hvor godt vi har det i Norge.

– Vi er ikke så blaserte og likegyldige som vi tror her i Norge. Vi bryr oss mye mer.

Tror folk liker hverdagshistorier

Etter å ha vært vitne til at hans hverdagshistorier har blitt så godt mottatt og så mye likt på Facebook, har Kjetil fått et nytt syn på statusoppdateringer på sosiale medier.

– Facebook kan brukes til så mangt, ikke bare å poste bilder av flotte barn og fine ferieturer, men også hverdagslige saker. Spesielt vi som jobber i media har jo en tendens til å bry oss mye om kjendiser og konflikter, men jeg tror folk like gjerne ville være interessert i vanlige folks hverdagslige liv og røre, bare noen hadde fortalt om det.

Bruker sosiale medier forskjellig

Lillesæter forteller at det er stor forskjell på hvordan folk i Norge og folk i Gaza bruker sosiale medier.

– I Gaza brukes for eksempel Facebook til å diskutere og snakke om politikk og eksistensielle problemer. Her hjemme vil vi poste bilde av vår vellykkede middag, perfekte ferie og flotte barn. Jeg tror en blir opptatt av andre ting en disse lykkestatusoppdateringene når man lever i frykt for bomber og granater. De som lever under slike forhold blir mer opptatt av trygghet og frihet og ytring uten redsel for represalier, sier Kjetil.

Her kan du lese de 31 hverdagshistoriene til Kjetil. Klikk på pilene for å bla fra dag til dag, eller bruk menyen øverst:

Forandret livet til familien

Nå sitter Kjetil på kontoret sitt på Tyholt i Trondheim. Han forteller at noe av det siste han fikk gjøre i Gaza før han dro var å fortelle den ni år gamle jenta Nehaal om at venner i Norge ville støtte henne og søsknene hennes. Han forteller at det alvorlige ansiktet hennes ble til et stort smilt da hun fikk høre det.

For pengegavene som kom inn fra Facebook-venner, er det allerede kjøpt inn kokeplate med propangass, en batteridrevet lampe til lekselesing i mørke kveldstimer, madrasser, puter og dyner sånn at Nehaal og søsknene slipper å ligge på tynne matter rett på murgolvet. Dessuten har mammaen fått en stor panne av beste merke til å bake brød i.

Hver måned fremover har organisasjonen satt av penger til å kjøpe inn ris, olje og propangass til familien. Når skolen begynner på igjen i høst, skal Nehaal få ny skoleuniform, skolesekk, sko og jeans. Det blir også kjøpt inn nye klær til søsknene hennes sånn at de slipper å gå på skolen i slitte, brukte klær.