Kjetil i Gaza
Foto: Privat

Brukte Facebook som terapi

Mens han kjente på dødsangsten for rakettangrep eller å bli skutt som tilfeldig offer på gata, skreiv Kjetil Lillesæter på Facebook om inntrykkene fra sitt opphold i Gaza. – Jeg følte meg ikke så alene da, forteller han.

På vei til Gaza bestemmer NRK-reporter Ketil Lillesæter seg for å skrive en liten reiseskildring for hver dag oppholdet varer. Dette skal han poste som private innlegg på sin egen Facebook-side. Lite vet han da at dette skal komme til å endre flere menneskers liv, røre hundrevis av nordmenn på Facebook og skape et varmt engasjement blant Kjetils Facebook-venner.

Rundt meg ser jeg høye grå betongmurer med piggtråd og vakttårn med sota mørke vinduer. Jeg er innestengt i friluft, som i en luftegård i et fengsel. Klaustrofobisk. Jeg får lyst til å rope: "For Christ sake, get me out from here!".

Kjetil Lillesæter

Det er en onsdag kveld i slutten av april. Kjetil har reist via Jerusalem, og har passert kontrollterminalen Eretz på grensen mellom Israel og Gaza. Grenseovergangen oppleves ubehagelig, og han blir nøye voktet mens han tar seg gjennom de mange sikkerhetsanordningene.

Framme på hotellet setter han seg ned, åpner PCen og begynner å skrive om sin opplevelse fra dagen. Dette gjør han de neste dagene også. Så skjer det noe han ikke hadde regnet med. Responsen er overveldende, og ganske snart hagler det inn med kommentarer og «likes», og alle tilbakemeldingene er usedvanlig hyggelige.

– Nettet har en kraft som jeg ikke var helt forberedt på, forteller Kjetil.

Kontrollterminalen Eretz

På grensa mellom Israel og Gaza.

Foto: Kjetil Lillesæter / NRK

Les alle hverdagshistoriene lenger ned i artikkelen.

Har ført til innsamling og vennskapssamarbeid

Nehaal, søsknene og moren

Nehaal, søsknene og moren lever fattigslig og trist.

Foto: Kjetil Lillesæter / NRK

20. mai besøker Kjetil ni år gamle Nehaal, ei jente som bor sammen med 6 yngre søstre og sin mor, og som må leve sammen med en brutal far. Hun og søstrene må sove på gulvet i fillete tepper som stinker av urin, og de lever under svært fattige forhold. Selv hjelpearbeiderne som Kjetil er sammen med blir sjokkerte over forholdene.

– Den kvelden var det godt å kunne sette seg ned å skrive til mine Facebook-venner for å bearbeide følelsene.

Det lukter urin fra de skitne, fillete teppene som barna sover i på nattestid. Hele taket er dekket av mørkt sot. Insekter kryper over en sliten kommode, over to hvite plastikkstoler og skitne tallerkener. De to kameratene mine fra Gaza blir svimmel av den stramme lukten. Under slike forhold bor Nehaal, - en ni år gammel jente, som jeg hilste på første gang i fjor. Hun mobbes på skolen og av ungene i gata. I tillegg vanskjøttes hun og søskna av faren som har fjorten barn med to koner.

Kjetil Lillesæter
Hjemme hos Nehaal
Foto: Kjetil Lillesæter / NRK

Facebook-posten om Nehaal førte til at flere av leserene kontaktet han og ønsket å bidra med pengestøtte til familien. Kjetil formidlet kontakt videre til sin hjelper i Gaza, direktør for det kristne sykehuset Al Ahli Arab Hospital, som har organisert en støtteaksjon som skal sørge for at Nehaal og familen hennes har mat, klær, lys og varme.

– At dette kom igang på bakgrunn av en post jeg la ut på Facebook er fantastisk.

Han har også blitt kontaktet av en politiker i Ålesund, som etter å ha lest Kjetils innlegg vil prøve å få til et sivilt vennskapssamarbeid mellom Ålesund og Gaza, for å drive kulturutveksling.

Hverdagshistorier

Blomsterbutikk i Gaza

Det er hverdagslivet i Gaza som skildres i Kjetils daglige reiseskildringer på Facebook.

Foto: Kjetil Lillesæter / NRK

Fra han ankommer Gaza skriver Kjetil én historie hver dag, og historiene er om menneskemøter i dagligliv. Det er hverdagshistorier fortalt av hverdagsfolk, som alle har sin egen historie å fortelle.

Kjetil er i Gaza for å lage en programserie om godhet for NRK, og se på hvordan situasjonen for kristne i Gaza er blant det muslimske flertallet. På sin Facebookside skriver han en historie hver kveld. Gjerne sammen med et bilde han har tatt. Han skriver kun om møter med folk. Mange av møtene er veldig sterke, slik som møtet med Nehaal.

En gammel mann i Gaza

Vanlige mennesker Kjetil møter blir beskrevet i hans historier.

Foto: Kjetil Lillesæter / NRK

– Hver kveld satte jeg meg ned for å skrive. Mest for å bearbeide egne inntrykk fra dagen, men også for å dele hverdagslivet i Gaza med mine Facebook-venner. Det ble liksom en ting jeg gledet meg til, det å se responsen på tidligere historier og samtidig skrive en ny.

På denne måten fikk han brukt Facebook til å bearbeide sine tyngste stunder og sterke opplevelser mens han oppholdt seg i det konfliktfylte området.

– Å reise fra en konfliktsone uten å bearbeide inntrykkene kan være veldig tungt, forteller han. – «Likes», kommentarer og personlige meldinger har varmet hjertet mitt, spesielt når jeg har følt meg liten og redd. Det føles som om FB-vennene mine har delt reisen med meg, noe som gjør gleden større og sorgen mindre.

En familiefar forteller meg om frykten – den konstante frykten for å bli drept i et rakettangrep eller skutt som et tilfeldig offer på gata. Og han lever med angsten for at barna skal bli drept eller psykisk skadd av krigshandlinger. At livet hans raser sammen med et skudd. Skal du overleve i Gaza må du være forberedt på hva som helst, når som helst.

Kjetil Lillesæter

Han har flere ganger tidligere vært i Gaza og vet hva han har gitt seg ut på. Han synes det var mye lettere å komme hjem denne gangen enn etter tidligere turer.

– Første gang jeg var i Gaza var det et sjokk å komme hjem. Ingen visste hvor jeg hadde vært og jeg fikk ingen spørsmål om hvordan jeg hadde hatt det. Jeg var helt målløs. Denne gangen ønsker folk meg velkommen hjem og takker for historiene jeg har delt. Det varmer utrolig mye, forteller han.

Jente med tegning av krig

Denne jenta har tegnet krig i byen Beit Lahyyia nord på Gaza-stripa i Palestina.

Foto: Kjetil Lillesæter / NRK

Driver ikke politikk

Kjetil er klar på at han ikke driver politikk når han skriver sine skildringer.

– Hvem som sender raketter mot hvem har jeg ikke prøvd å belyse. Jeg har ikke vært i kontakt med politikere eller makteliten, men jeg har brukt tiden min til å komme i kontakt med hverdagslivet i Gaza og blitt kjent med menneskene i konfliktsonen.

  • Så bra Kjetil. Igjen, god lesning og nydelig skildring av enkeltmennesker. Kan knapt gjøres bedre!
    - Vidar

  • Takka vere Kirkens Nødhjelps oppdatering på fb, klarte eg å hive meg rundt og få med meg rapporten frå Gaza i dag. Du gjer godt og viktig arbeid Kjetil!
    - Anne Line

  • Tack Kjetil för dina målande beskrivningar. Känns som jag är där.
    - Karin

  • Takk igjen, gode Kjetil for at du beriker oss alle med dine tankevekkende, innsiktsfulle og varme skildringer.
    - Erling

  • Takk Kjetil! Jeg håper alle dine opplevelser i Gaza når ut til mange, mange mennesker en dag. ..i bokform kanskje? Varm klem.
    - Tone

  • Meget viktige betrakninger Kjetil. Alltid like kjekt - spennende å vente på neste leserbrev fra deg:)
    - Vidar

  • Jeg er ydmyk, imponert og ettertenksom i forhold til dine opplevelser i Gaza... Takk for at du deler...det gir både ny kunnskap og opplevelser for oss andre!
    - Bente
Lesere av Kjetils reseskildringer

Overrasket over nettets kraft

Jeg ser meg nøye for når jeg vandrer gjennom trange smug i flyktningebosettingen "Beach Camp" i Gaza. Regnet danner sølepytter og vanndammer på bakken. Fra kloakk-kummene renner det over med møkkete vann. Kloakksystemet her er så gammelt at 100 000 palestinske flyktninger må finne seg i at det lukter ekskrementer på regnværsdager.

Kjetil Lillesæter

Lillesæter er forbauset over responsen han har fått etter innleggene. De hundrevis av kommentarene han har fått har vært positive og oppløftende.

– Jeg er overrasket over kraften til sosiale medier. Som radiomann kan det være langt mellom reaksjonene fra lytterne, men når jeg delte historiene mine på Facebook ble avstanden til publikum veldig kort. Jeg har fått utrolig fin respons som jeg setter stor pris på, forteller journalisten.

Kjetil tror de oppriktige hilsningene viser at vi verdsetter hvor godt vi har det i Norge.

– Vi er ikke så blaserte og likegyldige som vi tror her i Norge. Vi bryr oss mye mer.

Tror folk liker hverdagshistorier

Etter å ha vært vitne til at hans hverdagshistorier har blitt så godt mottatt og så mye likt på Facebook, har Kjetil fått et nytt syn på statusoppdateringer på sosiale medier.

– Facebook kan brukes til så mangt, ikke bare å poste bilder av flotte barn og fine ferieturer, men også hverdagslige saker. Spesielt vi som jobber i media har jo en tendens til å bry oss mye om kjendiser og konflikter, men jeg tror folk like gjerne ville være interessert i vanlige folks hverdagslige liv og røre, bare noen hadde fortalt om det.

Kjetil i smuget på Beach Camp

Kjetil i smuget på 'Beach Camp'.

Foto: Privat

Bruker sosiale medier forskjellig

Lillesæter forteller at det er stor forskjell på hvordan folk i Norge og folk i Gaza bruker sosiale medier.

– I Gaza brukes for eksempel Facebook til å diskutere og snakke om politikk og eksistensielle problemer. Her hjemme vil vi poste bilde av vår vellykkede middag, perfekte ferie og flotte barn. Jeg tror en blir opptatt av andre ting en disse lykkestatusoppdateringene når man lever i frykt for bomber og granater. De som lever under slike forhold blir mer opptatt av trygghet og frihet og ytring uten redsel for represalier, sier Kjetil.

Her kan du lese de 31 hverdagshistoriene til Kjetil. Klikk på pilene for å bla fra dag til dag, eller bruk menyen øverst:

Forandret livet til familien

Gaza er liv og død, på godt og vondt. Midt i frustrasjonen over å være isolert, innestengt, og uvissheten over når neste angrep kommer, lever, eksisterer og hygger folk seg så godt de kan. Som en tobarnsmor sa det til meg. - Vi må leve og elske nå, for i morgen kan vi være død.

Kjetil Lillesæter
Kjetil overrekker gavene til Jehaal og moren.

Kjetil får gleden av å fortelle Nehaal og moren om støtteaksjonen.

Foto: Privat

Nå sitter Kjetil på kontoret sitt på Tyholt i Trondheim. Han forteller at noe av det siste han fikk gjøre i Gaza før han dro var å fortelle den ni år gamle jenta Nehaal om at venner i Norge ville støtte henne og søsknene hennes. Han forteller at det alvorlige ansiktet hennes ble til et stort smilt da hun fikk høre det.

Kjetil på kontoret

Kjetil på kontoret på Tyholt.

Foto: Per Kristian Johansen / NRK

For pengegavene som kom inn fra Facebook-venner, er det allerede kjøpt inn kokeplate med propangass, en batteridrevet lampe til lekselesing i mørke kveldstimer, madrasser, puter og dyner sånn at Nehaal og søsknene slipper å ligge på tynne matter rett på murgolvet. Dessuten har mammaen fått en stor panne av beste merke til å bake brød i.

Hver måned fremover har organisasjonen satt av penger til å kjøpe inn ris, olje og propangass til familien. Når skolen begynner på igjen i høst, skal Nehaal få ny skoleuniform, skolesekk, sko og jeans. Det blir også kjøpt inn nye klær til søsknene hennes sånn at de slipper å gå på skolen i slitte, brukte klær.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost