Ville soner på Ravneberget
Foto: Anders Leines

– Hvorfor skal vi ha dårligere forhold i fengsel enn menn?

Ravneberget blir det aller siste fengselet i Norge med firemannsrom. Snart soner ingen menn slik. Ville (44) blir syk av å dele celle med andre.

Dette er historien om det som trolig er Norges siste firemannsrom i fengsel. Rom som få vil ha. Som gjør ansatte frustrerte og innsatte syke.

Det er også historien om snorking, krangling og forskjellsbehandling.

– Hvorfor skal vi ha dårligere forhold i fengsel enn menn, spør Ville. Hun er en av kvinnene i Ravneberget Fengsel i Østfold.

Ett av de siste med firemannsrom. Noen måneder framover har også Sandeid Fengsel i Rogaland slike rom for menn. Men der er ombygging til dobbelt- og enkeltrom i gang.

44 år, mamma og mormor. Det er sjette gang hun sitter i fengsel. Hun har selv erfart at kvinner som soner har dårligere kår enn menn.

– Jeg sliter med rus og angst. Det gjør det vanskelig for meg å dele rom med andre. Jeg blir dårlig av det. Deprimert.

Ville forteller at hun soner en dom på ett år for bruk og oppbevaring av narkotika. Og kjøring uten førerkort. Blant annet.

Det er ikke første gang hun er på Ravneberget. For fire år siden sonet hun også her. Da ble hun plassert på et firemannsrom.

– Det er ikke mulig, tenkte jeg først. Fire på samme rom! Så fikk jeg panikk.

– De tre som bodde på rommet kjente hverandre godt allerede. Jeg fikk ingen god kjemi med dem. Jeg trivdes dårlig. Ble stressa.

Ville klarte ikke mer enn tre dager.

Denne gang er løsningen at hun får bo på et av sykerommene.

Helene i Ravneberget fengsel
Foto: Anders Leines

Ville viser oss den bitte lille cella.

Ikke større enn fire-fem kvadrat. En seng, en vask og en liten plastboks til klær. Ved vinduet står en ståldo. Ikke lenger unna enn at du når den med hånden når du ligger i senga.

Det er en nødløsning. En ordning som ikke kan vare lenge. Leder i fengselet, Leif Skaug, forteller at det alltid er fullt på sykecellene.

– Det er mange som har behov for å bo alene. Jeg klarer nesten ikke få folk til å flytte ut igjen. For det er ikke meningen at noen skal bo her over lang tid.

Ville venter på plass i boligen for rusmestring. Der skal hun bo med fem andre. Men ha eget soverom.

Det skal likevel vise seg å bli problematisk. Og Ville skal snart gjøre et overraskende valg.

Gråt i bøttekottet

Når det er fullt på Ravneberget må 28 kvinner fordeles på sju firemannsrom.

Resten soner i egne boliger for rusmestring og langtidsopphold. Det er plass til 45 innsatte på det meste.

Det er ofte fullt. 70 prosent av dagene det siste året har alle rom og senger vært i bruk.

Helene Sandvig ser på firemannsrommet
Foto: Anders Leines

Noen skal bo her i to år, andre i bare noen måneder.

– 399 dager i gjennomsnitt. Det er lenge å bo ufrivillig tett på andre mennesker, sier Leif Skaug, sjefen på Ravneberget.

Men hvorfor skal kriminelle ha det så fint i fengsel? Mange blir provosert når de hører innsatte klager.

– Fengsel som straff handler om å bli fratatt friheten. Ikke om å bo dårlig.

Leif Skaug har vært leder i ulike kvinnefengsel i over tjue år. Han synes det er ille at kvinner har dårligere boforhold enn menn.

Men dette er verken ukjent eller nytt. I 2016 kom rapporten «Kvinner i fengsel». Som viser at flere fengsler for kvinner holder til i gamle og ikke egnede bygg.

Da hjelper det ikke med vakker utsikt til Glomma. Eller tilbud om å jobbe med produksjon av honning og skogdrift.

For det blir lett konflikter når mange må bo tett over lang tid. Sove sammen. Dele do og dusj.

Da det var vanlig at menn bodde fire sammen på cella, ble det hevdet at det kunne føre til mer vold, økt bruk av narkotika. Og planlegging av ny kriminalitet.

Erfaringene på Ravneberget er at det fører til konflikter. Krangling om lufting og temperatur på rommet. Om snorking. Eller at noen vil be.

Fengselsdirektør Leif
Foto: Anders Leines

– Du må være sosial hele tiden. De fleste klarer noen dager, en måned. Men mange skal være her mye lengre. Og det er slitsomt å ikke ha et eneste sted å være alene, sier Skaug.

Ville har kjent på det selv. Og hun har sett andre streve. Hun glemmer ikke jenta som desperat trengte litt privatliv noen minutter. For å gråte i fred.

– Det var ingen ledige rom. Folk overalt. Så hun gikk inn i bøttekottet og gråt alene der.

Kvinner i fengsel er i tillegg en ekstra sårbar gruppe. De sliter oftere med rus og psykiske plager. Og nesten seksti prosent har opplevd overgrep og vold, viser en norsk studie.

Luksus i Halden

For åtte år siden startet kampen for å fjerne firemannsrommene på Ravneberget.

Erstatte de gamle køyesengene med enkeltsenger. Og enerom.

Ingen trodde det skulle bli spesielt vanskelig. For i oktober 2010 erklærte han som var justisminister den gang, Knut Storberget (Ap) at nå var det endelig slutt på celler for fire.

– En arv fra tvangsarbeidstida begraves i dag. En gang for alle. Jeg er glad for at vi endelig kan slå fast at flermannsrommene ved Åna fengsel er historie, sa Storberget til Dagbladet.

Og åpnet høytidelig de nye cellene. Bygget for en person. En mann.

Kvinnene på Ravneberget håpet på en smitteeffekt. Og sjefen, Leif Skaug, han startet å planlegge tjue nye enerom sammen med Sarpsborg kommune.

De var klare. Det var egentlig bare å stikke spaden i jorda. Hva kunne stoppe det nå?

– Ja, vi ønsket å betale for bygging av nye rom, sier ordfører i Sarpsborg kommune, Sindre Martinsen-Evje.

18 millioner kroner. Byggeplaner og tegninger.

Det eneste som manglet var en statlig garanti. En driftsavtale.

For staten leier plassene i fengselet av kommunen. Som dermed får inn penger. Som igjen kan brukes på bygging.

– Dette er jo vinn-vinn. Du trenger ikke være økonom for å forstå at dette er en billig og bra løsning, sier ordføreren.

Han er fremdeles villig til å legge penger på bordet for å bygge enerom. Dersom staten vil inngå en langsiktig leieavtale.

– Hvorfor skal kvinner ha det dårligere enn menn? Dette er frustrerende. Og ikke til å forstå.

Ordføreren i Sarpsborg klarer ikke la være å kikke mot nabokommunen Halden.

Bare et par mil unna soner menn på nye enerom med egen tv, bad og kjøleskap.

Ville har også hørt om Halden Fengsel. Kalt verdens mest humane fengsel. Selv trenger hun ikke luksus. Men mulighet for privatliv, kunne trekke seg tilbake.

Når NRK besøker fengselet etter sommeren, har Ville flyttet inn i boligen for rusmestring.

Det går ikke så bra der heller. Det er for mye folk på for liten plass, synes hun. Og så er det tellinger og oppstilling. Fire ganger om dagen. En utfordring for en som har sosial angst.

– Vi telles. Da må alle innsatte stå sammen, på rekker. Det er en påkjenning.

Ville i Ravneberget Fengsel
Foto: Anders Leines

Stadig nye folk. Ukjente. Hun må gjøre noe.

Ja eller tja

Men hvorfor stoppet alt opp på Ravneberget? Hvorfor kom ikke byggingen av nye enerom i gang?

Justisministre har kommet og gått siden 2010. Seks statsråder. Seks med makt og myndighet til å gjøre noe med situasjonen.

Verken de to fra Arbeiderpartiet eller de fire siste fra Fremskrittspartiet har prioritert å bli kvitt de aller siste firemannsrommene.

Slik går årene.

Selv om både journalister og politikere er innom Ravneberget. For å se på rommene. Snakke med de innsatte. I 2015 skriver VG: «Kvinner soner fremdeles på firemannsrom». Vi kunne brukt samme overskrift i dag. Tre år senere.

Elise Bjørnebekk-Waagen er stortingsrepresentant fra Østfold (Ap). Hun synes situasjonen er opprørende.

Elise Bjørnebekk-Waagen
Foto: PETER MYDSKE / Stortinget

To ganger de siste ukene har hun bedt justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om svar.

Vil regjeringen vurdere tilbudet fra Sarpsborg kommune om å bygge enerom?

Det er ikke så enkelt som et ja eller nei. Men hun får raskt svar. Som kan tolkes som et tja, eller kanskje.

Bygging av enerom på Ravneberget må sees i en helhetlig sammenheng, skriver justisministeren.

Våren 2019 står dessuten et nytt kvinnefengsel klart på Evje. Med 30 nye plasser.

– Enerom på Ravneberget handler ikke om behov for flere plasser. Men bedre plasser, sier Elise Bjørnebekk-Waagen.

– Jeg skjønner at folk er utålmodige etter å få en avklaring, sier statssekretær Knut Morten Johansen i Justisdepartementet.

Han skriver til NRK at planene om å lage enerom til kvinnene som soner på Ravneberget ikke er lagt på is.

Kvinnene glemt

Fengselsleder Leif Skaug lurer likevel på om de ansvarlige har glemt at kvinner fremdeles soner på firemannsrom.

– Kvinner i fengsel lager ikke mye bråk. Det er en gruppe du sjelden hører protestere.

Og de er en liten gruppe. Om lag 5 prosent av alle innsatte. På en vanlig dag sitter 200 kvinner inne.

NRK-programmet «Helene sjekker inn» var før sommeren på opptak i Ravneberget Fengsel. Programmet ble sendt denne uken.

Helene og Ville i Ravneberget Fengsel
Foto: Anders Leines

Ville er en av de innsatte programleder Helene Sandvig treffer der.

Når vi oppsøker henne igjen, rett før jul, er hun ikke på Ravneberget lenger. Hun har byttet fengsel. Til lukket avdeling i Bredtveit Kvinnefengsel i Oslo. Helt frivillig.

Fra å ha nøkkel til eget rom, blir hun nå låst inn på cella om kvelden. Hun kan ikke lenger gå fritt inn og ut, som på Ravneberget. Men hun har fått noe annet. Som er viktigere for henne.

– Jeg er mer skjermet her. Jeg har min egen celle. Jeg slipper telling og samvær med tretti andre jeg ikke kjenner.

Ville er ikke den eneste som ber om flytting til et fengsel med høyere sikkerhet.

Dette bekymrer leder på Ravneberget, Leif Skaug. For åpen soning regnes som en bedre og mykere overgang til livet utenfor. Til friheten.

Men rommene med fire senger får flere til å søke seg vekk. Selv om noen også ønsker å bo sammen.

– Ja, det er også innsatte som er positive til å dele rom. Som vil. Det gjelder særlig noen av de utenlandske kvinnene, sier Skaug.

Han håper snart å kunne bygge om firemannsrommene til dobbeltrom. Og tilby tjue enerom for dem som trenger det.

Spørsmålet er bare når.

Gang-jente

Ville kunne ikke vente. Hun valgte å bytte fengsel. Hun har flere måneder igjen å sone. Mens tiden går sakte i Bredtveit Kvinnefengsel, er det travelt på Stortinget.

Om få dager er de folkevalgte klare med sine merknader til regjeringens statsbudsjett.

Elise Bjørnebekk-Waagen fra Arbeiderpartiet forsøker å samle støtte fra flest mulig partier. For å øke presset om å få til endring på Ravneberget.

Det er ingen som egentlig ønsker å beholde firemannsrommene.

Knut Are Svenkerud, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund kaller det trist og tragisk. At kvinner i fengsel alltid taper kampen om ressursene.

Sivilombudsmannen er bekymret for praksisen med å ha flere på samme celle.

Høyres Frida Melvær i justiskomiteen sier kvinner i fengsel har samme rettigheter som menn. Og at vi ikke er i mål med å forbedre soningsforholdene.

Den tydeligste beskjeden kommer fra Oddbjørg Minos, leder i KrF Kvinner.

– Diskriminering av kvinner i fengsel er ikke akseptabelt. Og bruken av firemannsrom er uholdbar og graverende.

Ville trives på cella på Bredtveit. Med enerom, kjøleskap og egen tv.

Ville på Bredtveit Kvinnefengsel
Foto: Mona Myklebust

På dagtid har hun jobb som gang-jente på avdeling 4. Hun vasker fellesrommene og lager i stand mat.

– De andre jentene skryter av lunsjen. Jeg lager eggerøre og pytt i panne. De var kanskje ikke så godt vant.

Hun er alene om arbeidsoppgavene. Det passer henne bra. Eget tempo. Ingen å forholde seg til. Er hun rask, kan hun gå på cella og slappe av. For seg selv, på Bredtveit.

Mens på Ravneberget deler kvinnene fremdeles rom. På ubestemt tid

Etter at artikkelen ble publisert har vi fått informasjon om at Sandeid fengsel har firemannsrom, men at disse nå er under ombygging. Saken er oppdatert med informasjon om dette.

Bredtveit Fengsel
Foto: Mona Myklebust