Hopp til innhold

To store uløste spørsmål

Etter rettsrundene i Orderudsaken gjensto fortsatt to store uløste spørsmål:

  • Hvem avfyrte de dødelige skuddene inne i kårboligen?
  • Hvem utførte to attentat mot ekteparet Per og Anne Orderud Paust sommeren 1998?
Politiet etterforsker det første attentatet mot ekteparet Paust.
Foto: Bilde fra Brennpunkt-dokumentaren / NRK

Dette er to spørsmål som politiet har gitt opp å finne svar på. Spørsmålene var utgangspunktet for det arbeidet som ble satt i gang av NRK-journalistene Ebbe Ording og Frode Nielsen i 2008.

Dokumentasjon

Vi startet med å kartlegge og å systematisere all tilgjengelig informasjon knyttet til attentatsforsøkene. Det betød å snakke med både politi, vitner, advokater og forsøke å skaffe oss mest mulig tilgang til dokumentasjon fra ulike kilder. Det var et problem at ledelsen ved Oslo Politidistrikt ikke lot etterforskerne i attentatsakene snakke med oss.

Det var likevel mulig kontakte en person som ikke lenger er tilknyttet politiet. Den tidligere politiansatte uttalte seg med utgangspunkt i informasjonen vi allerede hadde innhentet. Når det gjaldt gjennomsyn av dokumenter fra etterforskningen av attentatene var Oslopolitiet behjelpelig.

Vi fikk mulighet til å sitte på politihuset i Oslo å gjennomgå alle tilgjengelige saksdokumenter, vitneavhør og tekniske rapporter i attentatsakene. Betingelsen var at vi ikke kopierte dokumentene, men tok notater underveis.

Ekteparet Paust

For å skaffe oss mest mulig innsikt i Anne Orderud Paust og hennes ektemann Pers jobber og liv før, under og etter attentatforsøkene var det viktig å ha samtaler med familie, venner, overordnede og kollegaer. Flere sentrale personer ga oss informasjon som åpnet for at Anne og Per hadde oppgaver knyttet til Balkan og etterretning.

Dette gjaldt også nære familiemedlemmer og kontakter i ekteparets omgangskrets. Hver for seg hadde de små biter av fakta som dannet et større bilde. Dette var informasjon som under politiets etterforskning av attentatforsøkene, og senere i forbindelse med drapene i kårboligen, kom i skyggen av gårdskonflikten.

Kildesamtaler

Naturlig nok var disse informasjonene vanskelig å etterprøve, fordi verken etterretningstjenesten eller PST kunne gi oss noen formell informasjon. Dermed ble et omfattende arbeid lagt ned for å komme i kontakt med ulike kilder med bakgrunn og/eller innsikt i de hemmelige tjenestene. Dette arbeidet ga gode resultater. Vi kan ikke gå i detalj av hensyn til kildevernet.

Hovedpoenget er at vi fra helt uavhengige kilder av profesjonell karakter fikk informasjon som støttet opp om at Anne Orderud Paust og Per Paust hadde hemmelige kontakter og oppgaver knyttet til krigen på Balkan, med forgreininger til den jugoslaviske mafiaen i Oslo.

For å få et bilde av den norsk-jugoslaviske kriminelle aktiviteten i Norge i perioden på nittitallet fram til 1999, var det også nyttig å gjennomgå en betydelig mengde avisklipp og sammenholde disse med rapporter fra andre land. Trusselsituasjonen framsto tydelig ved at regjeringsmedlemmer som ekteparet Paust tjenestegjorde for var omfattet av ekstraordinære sikkerhetstiltak. Dette framkom ikke i politidokumentene vi fikk tilgang til.

Politikilder

Politiet på Romerike, som ”eier” av Orderudsaken, ville overhodet ikke hjelpe eller bidra til noen av de problemstillingene eller spørsmålene vi arbeidet med. Heldigvis stilte Oslo Politidistrikt seg mer positivt. Etter at vi gjorde oppmerksom på at attentatsakene lå under Oslo og ikke Romerike, og at sakene var betegnet som uløst men ikke avsluttet, begjærte de selv å få tilbakeført alle attentatdokumentene fra Romerike. De la til rette for at vi fikk gå gjennom dem da de var ankommet Oslo.

Vi fikk også mye hjelp fra ulike personer utenfor politiet, som har god kjennskap til historikken rundt den jugoslaviske mafiaen i Oslo, båndene til krigen på Balkan og ikke minst koblingene mellom flere sentrale mennesker i persongalleriet rundt Orderudsaken.

Svensk etterretning

Etter hvert arbeidet vi også med ulike etterretningsenheter i svensk politi. Vi gikk gjennom mengder av politidokumenter som omhandlet jugoslavisk mafia med tilknytninger til Norge hos blant andre politiet i Gøteborg. Dette var informasjon det ikke var mulig å få fra politiet i Norge. Vi kartla også domfellelser mot jugoslaver og en del andre interessante personer gjennom å kontakte de aktuelle tingrettene. Etter hvert satt vi igjen med en liste på en del norske og utenlandske navn som ikke tidligere hadde vært knyttet opp mot Orderudsaken.

Utvekslet informasjon

Parallelt med dette arbeidet privatetterforsker Tore Sandberg med gjenopptakelsessaken for Veronica og Per Orderud. I og med at vi også snakket med noen av de samme vitnene, var det derfor naturlig å opprette en kontakt med Sandberg og advokat Frode Sulland for å sammenholde noen av de funn som var gjort.

Vårt fokus har ikke vært domfellelsene for medvirkning i Orderudsaken, men attentatsakene og gjennom dette avfyringen av de drepende skuddene på Orderud. Tore Sandberg og advokat Sulland har arbeidet med gjenopptakelsesaken.

Underveis har vi ved enkelte tilfelle utvekslet informasjon, noe som har gjort at vi begge som uavhengige parter har fått nye opplysninger av betydning for det videre arbeidet. Disse har så igjen blitt kontrollert mot informasjonens opprinnelige kilder.

TV-apell til vitner

I februar 2009 appellerte Veronica Orderud i studio hos Anne Grosvold til vitner som kunne vite noe om det som hadde skjedd 10 år tidligere. Veronica Orderud ba om at eventuelle vitner kontaktet Tore Sandberg. På journalistkonferansen SKUP i mars 2009 presenterte Sandberg noen av sine tekniske funn fra kårboligen. Noe seinere, 28. april sendte Brennpunkt første del av Orderudfilmen på Brennpunkt med tittelen ”Tiden før Orderud”.


TV-innslagene med Veronica og Tore Sandberg, og brennpunktsendingen i april førte til at flere nye vitner tok kontakt med henholdsvis Tore Sandberg og NRK Brennpunkt. Det er disse nye vitneprovene til sammen, og undersøkelser som er gjort rundt disse som har dannet grunnlaget for andre del av Orderudfilmen, med sendedato 3. november 2009.