Hopp til innhold

Sosial dumping fortsatt utbredt

Arbeidstilsynet ga i fjor over fire tusen reaksjoner i forbindelse med tilsyn innen sosial dumping i Norge. – Bare toppen av isfjellet, mener Helge Larsen i Fellesforbundet.

Oljeplattformen i Ølen

Arbeidstilsynet fant flere brudd på forskrifter og regler da de gjennomførte et varslet tilsyn hos det polsk-norske selskapet Norstec 16.mai i år.

Foto: Brennpunkt / NRK

Brennpunkt har gjennomført en spørreundersøkelse hos Arbeidstilsynet som avdekket flere tilfeller av sosial dumping rundt omkring i Norge i 2010.

Av i underkant 3000 tilsyn avdekket undersøkelsen sosial dumping i 1958 av tilfellene.

Under disse tilsynene ble det gitt hele 4177 reaksjoner i henhold til regelverket. Dette er regelverk som regulerer arbeidsforhold som kan knyttes til sosial dumping, teknisk sikkerhet og utlevering av opplysninger.

– Treffer rimelig bra

De seks mest utbredte reaksjonene var knyttet til følgende regelverk:

  • Allmenngjøringsloven paragraf 11 Tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår/Arbeidsmiljøloven paragraf 18-5 innhenting av opplysninger
  • Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser
  • Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m.
  • Forskrift om bruk av arbeidsutstyr
  • Arbeidsmiljølovens kapittel 14 som omhandler ansettelse mv.
  • Arbeidsmiljølovens kapittel 10 som omhandler arbeidstid

– Når vi finner grunn til å reagere i så mange som to av tre «sosial dumping-tilsyn» er dette dels en indikasjon på at vi treffer rimelig bra, og det er samtidig et uttrykk for at sosial dumping fortsatt er utbredt i Norge, sier Kari Birkeland, regiondirektør i Arbeidstilsynet Vestlandet.

– Mange mørketall

Tallene overrasker ikke Helge Larsen i Fellesforbundet, som har jobbet mot sosial dumping i en årrekke.

– Jeg er mer overrasket over at det ikke er avdekket mer sosial dumping. Her er det nok mange mørketall, sier Larsen.

Han mener at Arbeidstilsynet ikke har nok uanmeldte tilsyn og at de ikke ofte nok sjekker forholdene på norske arbeidsplasser. Og han er også selvkritisk.

Helge Larsen

Helge Larsen i Fellesforbundet er ikke overrasket over Brennpunkts avsløringer.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

– Vi kjørte en voldsom kamp mot sosial dumping rundt 2003 og 2004, noe som resulterte i at vi fikk allmenngjøringslover for både bygg og anlegg og verftsindustrien. Mange i fagbevegelsen trodde nok at jobben var gjort og at Arbeidstilsynet ville rydde opp etter det, sier Larsen.

– 90 prosent av tilsynene er uanmeldte

Regiondirektør Birkeland har følgende kommentar til kritikken:

– I to av tre tilsyn avdekker vi brudd på regelverket. Det viser at vi treffer rimelig bra. Men selvsagt: Det finnes tilfeller vi ikke har avdekket, og det dukker opp nye utfordringer, derfor fortsetter satsingen med full tyngde fremover. Vi er avhengige av at også partene i arbeidslivet bidrar, og de lokale tillitsvalgte har en viktig rolle i dette samarbeidet.

– Arbeidstilsynet går på uanmeldte tilsyn oftere enn mange tror. 90 prosent av tilsynene vi gjør for å avdekke sosial dumping eller annen grov utnytting av arbeidskraft, er uanmeldte, legger hun til.

Når det gjelder Westcons verft i Ølen, som Brennpunkts dokumentar ”Verdifulle menn” handler om, ble det foretatt et varslet tilsyn i november i fjor.

– Da fant vi at det manglet systemer i forhold til oppfølging av underentreprenører når det gjaldt allmenngjøringen. Og det fikk de da pålegg om, blant annet, sier tilsynsleder Johs Lægland til NRK Brennpunkt.

På spørsmål om Arbeidstilsynet har sjekket hva som har skjedd siden tilsynet hos Westcon i november i fjor, svarer Lægland:

– Det har vi ikke. Vi har som sagt fått dokumentasjon på at de har fått prosedyrene på plass slik at den dokumentasjonen som vi da ba om og fikk gjorde at vi lukket pålegget som vi hadde gitt bedriften.

– Betyr det at de har skrevet tilbake igjen til dere at nå skal vi gjøre som dere sier?

– Ja.

– Men mer vet dere ikke?

– Nei, svarer tilsynsleder Lægland i Arbeidstilsynet i Haugesund.

«Mangler selve grunnmuren»

Arbeidstilsynet fant flere brudd på forskrifter og regler da de gjennomførte et varslet tilsyn hos det polsk-norske selskapet Norstec 16.mai i år.

Alt i alt resulterte regel- og forskriftsbruddene i fire pålegg.

Norstec har oppdrag på Scarabeo 8-riggen på verftet til Westcon i Ølen i Vindafjord kommune. Selskapet har hentet flere hundre polske arbeidere til Westcon for å utføre forskjellige typer arbeid.

Alle bruddene dreide seg om det som Arbeidstilsynet kaller systemfeil: Mangel på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS), mangel på verneombud, mangel på arbeidsmiljøutvalg og mangel på opplæring fra arbeidsgivers side om HMS og Arbeidsmiljøloven.

I tilsynsrapporten står det følgende om mangelen til Norstec på systematisk HMS-arbeid:

«Virksomheten mangler selve grunnmuren for et velfungerende helse, miljø, og sikkerhetssystem, vi vil derfor pålegge at virksomheten kommer i gang med en prosses med å få på plass det mest grunnleggende innen helse, miljø og sikkerhets arbeidet.»

Norstec: – Har rettet opp i mesteparten

Norstec fikk frist fram til 30. september på å gjennomføre påleggene fra Arbeidstilsynet.

Ifølge eier og daglig leder i Norstec, Mirek Stecki, har selskapet allerede rettet opp mesteparten av de kritikkverdige forholdene.

- Vi har nå sendt inn dokumentasjon som viser at vi nå har 80 prosent av HMS-systemet på plass. For to dager siden fikk vi brev fra Arbeidstilsynet hvor de skriver at de er fornøyde med jobben vi har gjort, sier Stecki.

Han sier videre at de siste 20 prosentene av HMS-systemet vil være på plass i løpet av en måned.

Kan få tvangsmulkt

Ifølge Kari Birkeland, regiondirektør i Arbeidstilsynet Vestlandet, mottok de tilbakemelding fra Norstec 13. september, uten at Arbeidstilsynet hadde rukket å gå gjennom papirene da Brennpunkt snakket med henne et par dager seinere.

Men Birkeland forteller at reaksjonen fra Arbeidstilsynet, dersom Norstec ikke etterkommer påleggene, blir å varsle tvangsmulkt i form av løpende mulkt eller en engangsmulkt.

– Det avgjørende er at det ikke skal lønne seg for virksomheten å la være å etterkomme påleggene. Etter vår praksis, settes løpende tvangsmulkt sjeldent lavere enn 500 kroner per pålegg per dag, sier Birkeland.

Hun sier at Norstec nå får litt tid på seg til å få på plass systemene som mangler, og at det sannsynligvis vil gå om lag et halvt år før Arbeidstilsynet vil foreta en ny kontroll.

Fellesforbundet kritisk

Helge Larsen i Fellesforbundet er meget kritisk til Arbeidstilsynets kontrollregime etter at de har avdekket kritikkverdige forhold under tilsyn.

– Hvis ikke Norstec med flere hundre ansatte har for eksempel Verneombud, da lurer jeg på hva de ellers ikke har på plass. Verneombud er lovpålagt. Hvorfor skal det gå et halvt år før det blir kontrollert om Verneombud faktisk er på plass og om ordningen fungerer, spør Larsen.

– Norstec hadde verneombud, men disse hadde ikke fått opplæring. Arbeidstilsynet vil selvfølgelig ikke vente et halvt år før vi kontrollerer om verneombud er på plass og har fått opplæring. Vi har bedt Norstec om å oversende dokumentasjon på at det er valgt verneombud og at verneombudet har fått opplæring, samt navn på vedkommende, sier regiondirektør Birkeland i Arbeidstilsynet som svar på kritikken.