På innsiden av Hizbollah

Hizbollah er beryktet og fryktet i deler av vesten og beundret og tiljublet i store deler av Midtøsten. Tross terrorstempel i USA og i noen europeiske land har det norske utenriksdepartementet og andre norske institusjoner støttet Hizbollah i snart 25 år.

Odd Karsten Tveit besøker hemmelig Hizbollah-hovedkvarter.
Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Det var Hizbollahs gerilja som presset soldatene fra USA ut av Beirut og fikk slutt på den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon i 2000.

Grupper knyttet til Hizbollah sto også bak kidnappingene av flere titalls utlendinger i Libanon. Utlendingene ble holdt fanget i flere år, og flere av dem ble henrettet.

Milits med hjelpetiltak

I Libanon er Hizbollah en av de mektigste politiske bevegelsene, takket være sitt sosiale støtteapparat og sin kamp mot Israels okkupasjon. Bevegelsen har etablert et omfattende nettverk av sosiale tiltak og økonomiske prosjekter for å hjelpe sivilbefolkningen i Libanon.

Hizbollah driver sykehus og apotek i Beirut, samt fabrikker og verksteder og sørger for vanntilførsel på landsbygda. Denne bistanden til tusenvis av libanesere har gitt Hizbollah bred støtte i den sjia-muslimske befolkningen.

Norske eksperter har hjulpet Hizbollahs virksomheter på flere områder. Brennpunkt-dokumentaren "På innsiden av Hizbollah" (regi: Odd Karsten Tveit) belyser Norges kontakter med Hizbollah, og har funnet og filmet et av organisasjonens hemmelige, underjordiske kommandosentra.

Norske hjelpeorganisasjoner har gjennom UDs bevilgninger hjulpet til med oppbygging av sykehus, opplæring av sykepleiere og leger og annen undervisning.

Guds parti

Hizbollahs sosiale side bygde seg opp mest med hjelp fra Iran, men også ved hjelp av blant annet norske bistandsmidler. Hizbollah, ”Guds parti”, oppstod som en milits på 1980 tallet som en reaksjon på den israelske invasjonen i Libanon.

Ledelsen var inspirert av Ayatollah Khomeinis islamske revolusjon og noen grupper av soldater trent og organisert av den iranske revolusjonsgarden.

Et sentralt mål for Hizbollah var til å begynne med å etablere en islamsk stat i Libanon. Senere er denne politikken forlatt, og da er Hizbollah først og fremst et politisk parti som sitter i Libanons parlament og er med i regjeringen. Men like fullt har USA, Israel, Canada og Nederland oppført Hizbollah på sin liste over terrororganisasjoner.

Nøkkelord i moskeen

Korrespondenten og forfatteren Robert Fisk

Korrespondent Robert Fisk forteller hvordan sjiamuslimene ble valgt ut til selvmordsangrep.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Korrespondenten og forfatteren Robert Fisk har fulgt sjiamuslimenes motstandskamp på nært hold helt fra starten i 1982. Han forteller dette om hvordan de unge muslimene som ønsket å sloss mot den israelske okkupasjonen fikk sine ordre:

— En sjiamuslim ble fortalt at han skulle gå til moskeen hver fredag og høre nøye etter gjennom seremonien. Da skulle han vente til han hørte noen bestemte ord, en gul rose, en rød rose – eller en frase, og når han hørte de ordene, visste han at tiden var kommet for at han skulle utføre sitt selvmordsangrep, forteller Fisk til Odd Karsten Tveit i NRK Brennpunkt.

Hizbollahs første generalsekretær, Subhi Tufaili, forteller i dokumentaren hvordan iranske revolusjonsgardister kom til Libanon for å starte en islamsk revolusjon der.

Norsk bistand

Odd Wibe, ambassadør i Beirut

Norske myndigheter og ambassadør Odd Wibe hjalp sivilbefolkningen i Beirut og Sør-Libanon etter kampene.

Foto: Leif Kristian Hatland / NRK

Mens kampene raste i Beirut og i Sør-Libanon på 80-tallet bidro norske myndigheter med bistand til sivilbefolkningen.

— Hizbollah var raske med å bygge opp et sosialt program, og fra norsk side har vi hele tiden forsøkt å komme inn på nisjeområder hvor vi har kompetanse og hvor det var behov, forteller Odd Wibe, ambassadør i Beirut.

I arkiver i Beirut finnes dokumentasjon på hvordan Norge samarbeidet med flere organisasjoner som andre vestlige land så på som terror-grupper. Det var aldri snakk om bidrag av stor økonomisk verdi, men strategiske bidrag som styrket Hizbollahs humanitære arbeid og posisjon.

Lege Erik Fosse har vært med å bygge opp sykehus i Libanon.

Lege Erik Fosse har vært med å bygge opp sykehus i Libanon.

Foto: Fra filmen / NRK

En av de norske hjelperne var Erik Fosse, som var styreleder i Norwac, en organisasjon med prosjekter finansiert av UD. Sjiamuslimske ledere trengte et feltsykehus da borgerkrigen raste. UD bevilget penger og Fosse var med på å bygge opp s ykehuset. Senere bidro Norge med mer medisinsk utstyr.

Demokratisk parti

Da Sjeik Hassan Nasrallah tok over som leder for i 1992 ble Hizbollah politisk uavhengig av Iran, og Hizbollah utviklet seg til å bli Libanon viktigste demokratiske parti.

Utenlandssjef Jens Mjaugedal i Flyktninghjelpen

Jens Mjaugedal og Flyktninghjelpen samarbeider med kontrollerende organisasjoner, uansett politikk.

Foto: Fra filmen / NRK

Partiet har bygget ut et omfattende velferdsapparat for fattige libanesere. USA og enkelte EU land har stempler også Hizbollahs sivile institusjoner som terrororganisasjoner og boikottes.

Samtidig har Norge og andre land bidratt til oppbyggingen etter kampene på grensen mellom Israel og Libanon i 2006. Også Flyktningehjelpen trosser boikotten og samarbeider med Hizbollah:

— Vi gjør akkurat det samme i alle katastrofeområder. Vi samarbeider med de organisasjonene som kontrollerer et område. Hvis du skal komme fram til sivilbefolkingen må du forholde deg til realitetene og ikke til den type politikk, og at de er boikottet, sier utenlandssjef Jens Mjaugedal i Flyktninghjelpen.

Mot valg

Til sommeren er det parlamentsvalg i Libanon.

Etter at Doha-avtalen i fjor fikk en slutt på den siste lange konflikten i Libanon, fikk Hizbollah og opposisjonen vetorett i regjeringen.
Ennå er ikke alle kandidatene til det kommende valget blitt kjent, men Hizbollah satser i stor grad på å samarbeide med andre grupper.

Valget er ventet å bli et oppgjør mellom den sjialedede opposisjonen, som vil ha nære forhold til Iran og Syria og den sunniledede vestblokken. De mange ulike kristne kandidatene er delt mellom de to blokkene i et komplisert valgsystem.

Hizbollah har bred støtte i det sørlige Libanon og i Bekaadalen, og er forberedt på politisk framgang i det kommende valget, spesielt i lys av europeisk legitimering av Hizbollahs politiske fløy.

Blant annet har Storbritannia nå før valget gjenopptatt kontakten med den politiske delen av Hizbollah, etter en ”positiv politisk utvikling” i Libanon, ifølge det britiske utenriksdepartementet.

Sendingen kan du se her på nett, etter sendetid på NRK1 .