Valgdeltakelsen i Norge har gått ned de siste ti årene.

Ved forrige lokalvalg i 2023 hadde bydelen Fjell i Drammen lavest valgdeltakelse i Norge.

Men det gjelder ikke bare Fjell. Aldri før har det blitt målt lavere valgdeltagelse blant innvandrere enn i 2023.

Norsk-somaliske Saynab Adan (38) har bodd på Fjell de siste 15 årene.

Hun er usikker på i hvor stor grad politikerne hører deres stemmer.

– Det er som om alt blir styrt ovenfra og ned. Det har kanskje ikke så stor betydning hva vi føler, sier hun.

Flere som Drammens Tidende og NRK har pratet med på Fjell, ytrer samme bekymring.

NRK og Drammens Tidende har samarbeidet om denne saken i forbindelse med valget.

Vi ønsker å forstå hvorfor folk fra denne bydelen stemmer minst og hva som er viktig for dem.

Issa Mirlashari (20): Vi er ikke dårlige mennesker

Rapper Issa Mirlashari er også fra bydelen med lavest valgdeltakelse. Han har bodd på Fjell i 17 år.

For 20-åringen betyr bydelen masse, men han opplever at de som bor der ofte blir snakket ned i media.

– Hva skulle du ønske at politikere visste om Fjell?

– De som snakker dårlig om Fjell, kan komme og se hvordan det er her. Alle barna her er omsorgsfulle og respektfulle. Vi er snille mennesker. Vi er ikke dårlige mennesker her oppe på Fjell, sier han.

På dagtid jobber han i barnehage, men ellers er det musikken som står i sentrum.

Artisten håper at det blir satset mer på ungdommen under årets valg.

– Å få hjelp da jeg var yngre betydde mye. Da jeg starta med musikk, hadde jeg ikke noe studio. Men så var det de eldre gutta som fiksa studio og sendte meg på Neon fritidsklubb, sier han.

Selv om han engasjerer seg for ungdommen, innrømmer 20-åringen at han ikke har vært like flink til å stemme.

– Det er viktig å bruke stemmeretten, men jeg har selv vært dårlig på det. Forrige gang var det en kompis som ba meg om å stemme, men så glemte jeg, sier han.

Mirlashadi sier han skal prøve å stemme i år.

Afrasiab Grami (44): Å stemme krever kunnskap

Afrasiab Grami jobber som norsklærer på Fjell skole. Han er fra Iran, men har bodd i Norge siden 2015.

Han forklarer at man trenger så mye kunnskap for å kunne stemme.

– Jeg tror innvandrere er veldig takknemlige og vil bidra. Men det kreves en kulturkapital når du skal stemme. Du skal kjenne politikerne, partiene, hva de tenker og hva de har som kampsaker, forklarer han.

Grami påpeker at det ikke er alle som leser eller ser på norske nyheter.

Selv har han egne erfaringer med dette.

– Jeg er fra Iran, og med alt som skjer der nede er det nyhetene i hjemlandet jeg følger med på. Da blir kanskje ikke norske lokalnyheter en prioritet, sier han.

Les også Partiguiden: Hva mener partiene?

Valgdeltakelsen har aldri vært lavere

Valgekspert Peter Egge Langsæther sier til Drammens Tidende og NRK at lav valgdeltagelsen er problematisk for demokratiet.

Valgdeltakelsen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er lavere sammenliknet med den øvrige befolkning. Dette gjelder uavhengig av om det er stortingsvalg eller valg til kommune- og fylkesting.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at valgdeltagelsen blant innvandrere i 2023 var det laveste de noen gang har registrert.

– Det er store forskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen. Jeg mener det er et problem dersom vi har noen grupper som over tid deltar vesentlig mindre i demokratiet enn andre, sier Langsæther.

Historisk sett har Arbeiderpartiet mottatt flest stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn, men dette bildet er i endring.

Under kommune- og fylkestingsvalget var det kun 38 prosent av innvandrerne med norsk statsborgerskap som stemte.

Det er det laveste SSB noen gang har registrert. Samtidig ser man at kun 36 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre stemte under valget.

Ifølge Langsæther er det flere grunner til at innvandrergrupper ikke stemmer. Blant annet på grunn av utdanning, språk og oppvekst. Men det kan også være fordi politikken ikke oppfattes som relevant, eller at det ikke er noen partier som representerer det de mener.

Havagul (48) og Tevfik Kuyu (19): Må vise at politikk er for alle

Norsk-tyrkiske Havagul Kuyu er født og oppvokst i Drammen. Trebarnsmoren forteller at familien har bodd på Fjell de siste 20 årene.

48-åringen føler det er viktig å bruke stemmeretten for demokratiet og skape et bedre samfunn.

Hun har de siste årene aktivt engasjert seg for å skape flere tilbud på Fjell.

– Da jeg ble ufør, stengte jeg meg selv inne. Jeg hadde ikke noen steder å gå, men tilbudene i bydelen hjalp meg ut av huset. Nå ønsker jeg å skape tilbud for andre som føler seg utenfor eller trenger hjelp, sier Kuyu.

Hun er bydelsmor og innbyggerrepresentant i nærutvalget i Drammen.

Under årets valg jobber hun for å få flere i bydelen ut av huset og til stemmelokalene.

– Folk tenker at selv om jeg stemmer, så vil det ikke ha noe å si. Men det er viktig å få dem til å skjønne at jo, det nytter. Selv om du er innvandrer, så betyr stemmen din noe.

Sønnen Tevfik Kuyu (19) skal stemme for andre gang under årets valg.

– Den første gangen jeg stemte var det gøy, det var noe nytt, forteller han.

Kuyu studerer økonomi og ledelse på Universitetet i Sørøst-Norge. 19-åringen er opptatt av studenters rettigheter og inkludering.

19-åringen forteller at det ikke er så mange av hans venner som stemmer.

Han tror politikerne må bli flinkere til å snakke med folk på Fjell.

– Jeg kan forstå hvorfor noen lar være å stemme, for noen ganger føles det som en enveiskommunikasjon.

Familien tror løsningen er å snakke med folk og vise dem at politikk er for alle. Ikke bare politikerne.

Valg

Resultat

Sjekk resultatet for valget 2025

Slik stemte vi

Resultatet enkelt forklart

Partiguide

Enkel oversikt over norsk politikk

Valgomat

Finn partiene du er mest enig med

Sametings­valget

Resultater og sametingsvalgomat

Alt om valget