Ett stikk fra denne, og du kan klø i ett år

Nebbdyr. Gjødselbille. Pistolreke. Den gjengse svenske.

Ja, hvem sa at livets skaper ikke eier humor?

Så må vi ikke glemme «lipoptena cervi», bedre kjent som hjortelusflua. Stor er den ikke, men tar vi den nærmere i øyesyn så kan den jo se både festlig, søt og humoristisk ut.

Men den er ikke det. Langt ifra.

Hjortelusflua er en blodsugende parasitt som helst leker Dracula på rådyr, elg og hjort. At den angriper hest og ku i tillegg, er heller ikke ukjent.

Attpåtil og dessverre – for oss mennesker – kan den foreta en landing på nettopp arten Homo sapiens hvor den vil krabbe rundt i hår og skjegg og kanskje snike seg innenfor klærne.

På et passende sted – for den – setter den så klørne i deg. Slik vil den blodtørstige parasitten føre en paradisisk tilværelse.

All den tid det snakkes om lemenår og flåttsesong, må man kanskje kunne konstatere at det i år er hjortelusflue-år?

Iallfall leser og hører man om folk på tur i skogen som tar bena fatt og rømmer hjemover, med kroppen invadert av blodsugeren. Eller blodsugere.

Kle deg i hvitt – unngå bitt

– Ja, det er mye av den nå enkelte steder, sier Bjørnar Ytrehus, spesialist i vilthelse ved Veterinærinstituttet.

Så legger han til:

– En gammel jeger sa til meg: Før var det viktigste han hadde med seg på elgjakt en rifle. Nå mener han bestemt det er kammen.

– Er det mulig å beskytte seg mot hjortelusflua?

– Er man i skogen så er det iallfall anbefalt å ha lyse klær på seg. Hjortelusflua foretrekker og speider etter store, mørke ting som den flyr etter og lander på. Som for eksempel elg eller hjort.

– Så da kan man kanskje slenge på seg et hvitt laken?

– Ja, haha! Det kan jo være en løsning. Men da kan du jo bli tatt for å være noe annet, svarer Ytrehus.

Skjønt, hjortelusflua kan jo også fort bli tatt for å være noe annet. Ligner den ikke fluer flest? Eller hva med flåtten?

Hvordan gjenkjenner man hjortelusflua?

– Flua ligner litt på en krabbe, og den beveger seg også sidelengs. Den er brun, liten og læraktig og litt vanskelig å få drept, opplyser Ytrehus.

Videre forteller han at når hjortelusflua setter seg på sitt bytte, har den vinger. Men etter en stund feller den vingene.

– Det gjør at den skiller seg fra alle insekter i Norge.

Snart å finne i hele Norge?

Den tidvis bevingede krabbelignende sprettens vitale mål oppgis til å være 4,5 mm til 5 mm.

Hjortelusflua trives i tempererte områder av Europa, det østlige Sibir og Nord-Kina. Den er også innført til Nord-Amerika.

Denne globetrotteren av et insekt spredte seg så fra Russland til Finland tidlig på 1960-tallet før den første gang ble påvist i Norge i 1983.

Da satt den på en elg i nærheten av Halden.

Siden har den spredt seg. Ifølge FHI var den vanlig i Østfold, Akershus og deler av Hedmark i 2006. Fra 2015 ble den også vanlig i Vestfold og sørøstre deler av Buskerud og Telemark.

Den norske totalutbredelsen i 2022 omfatter lavlandsområdene i Sørøst-Norge og kystnære områder på Sørlandet samt noen få funn i sørøstlige Rogaland.

Ekspansjonen, forklarer FHI, sammenfaller med en voldsom økning av elg og rådyr fra 1960-tallet.

– Når kan den forventes å være over hele landet?

– Det er litt vanskelig å si. Vi vet den beveger seg stødig nordover i Finland. Men helt nord har den dårligere livsbetingelser med kortere sommere. Da blir det vanskeligere for den å utvikle seg fra puppestadiet til et voksent insekt. Det avhenger også av om det er nok hjortedyr, svarer Ytrehus.

Ikke farlig, men ...

Hjortelusflua er flat og altså krabbelignende. Hodet bredere enn langt. Antennene er små og sitter innsunket i små groper.

På bena har den kraftige klør, eller såkalte børster. Børstene er brune og fornuftige, og de tar besluttsomme, brune skritt. Ja, inntil den finner et egnet sted.

Da griper den tak i hårstrået med børstene.

Ifølge Ytrehus kan den være vanskelig å få ut, og den har et sterkt overlevelsesinstinkt.

– Men, er den farlig for mennesker?

– Nei. Den forsvinner etter en stund. Om den er i stand til å formere seg på mennesket, det vet vi ikke. Men vi vet den stikker. Noen mennesker kan reagere med å ha kløe. Utslett, klumper i huden, i opp til ett år.

– Gulp!

– Men den er ikke så farlig som flåtten, som vi vet kan ha med seg mange sykdommer.

Imdlertid. Helt frikjent er ikke den lille rakkeren. Den kan bringe med seg noen uhumskheter.

– En bakterie som heter Bartonella schoenbuchensis. Så vi lurer på om den kan gi enkelte sykdommer. Men vi vet ikke med sikkerhet. Dette forskes det på, avslutter Bjørnar Ytrehus.

Det er kanskje tryggest å finne frem spøkelseskostymet.