Hopp til innhold

Få flyktninger på folkehøgskolene

Folkehøgskolene i Norge ville ta imot 280 enslige mindreårige flyktninger. Bare seks kommuner har takket ja til tilbudet.

Folkehøgskole flyktninger

Tamim Khaja (nærmest) og Zaman Esar snakker med Truls Myhre Madsen, avdelingsleder for enslige mindreårige flyktninger i Ringerike kommune og rektor ved Ringerike folkehøgskole Morten Eikenes (til høyre).

Foto: Anette Skafjell / NRK

– Jeg liker fotball. Jeg liker biljard. Jeg liker å danse, sier 17 år gamle Zaman Esar.

– Bra, roser lærer Knut Kleiven.

Esar er en av fem gutter som sitter i et klasserom på Ringerike folkehøgskole. De går på den nyopprettede linja «Ny i Norge». Tre av dem er fra Afghanistan, to av dem er fra Eritrea. Guttene har flyktningstatus og skal bosettes i Ringerike kommune.

Esar kom til Ringerike folkehøgskole i forrige uke og forteller at han allerede trives godt.

– Jeg liker meg her. Det er snille folk her og jeg har mange venner, forteller han.

Tamim Khaja og Zaman Esar

TRIVES: Tamim Khaja og Zaman Esar har nettopp begynt på Ringerike folkehøgskole. De forteller at de allerede trives ved skolen.

Foto: Anette Skafjell / NRK

Viktig for integreringen

Før jul gikk folkehøgskolene i Norge ut og sa at de kunne ta imot hele 280 enslige, mindreårige, flyktninger allerede fra januar for å hjelpe kommunene med bosettingen. Men tall fra Folkehøgskolerådet viser at kun 25 flyktninger har fått plass så langt. Kun seks kommuner har inngått avtale med folkehøgskolene.

Foruten Ringerike kommune har også Oslo, Elverum, Sør-Varanger, Suldal og Orkdal inngått avtaler med folkehøgskoler.

Klasserom folkehøgskole

NORSKUNDERVISNING: Lærer Knut Kleiven gir norskundervisning til Zaman Esar (til venstre) og Zemhret Kflemichal.

Foto: Anette Skafjell / NRK

– Dette er jo ungdom som hadde måttet vente i mottak før de kan bosettes. Det er en prosess som tar lang tid, sier Truls Myhre Madsen, avdelingsleder for enslige mindreårige flyktninger i Ringerike kommune.

Madsen mener samarbeidet med folkehøgskolen gjør at kommunen raskere har klart å ta imot de unge flyktningene.

– Hvor viktig er det for integreringen at man får mulighet til å starte på en folkehøgskole?

– Jeg tror det er en kjempegod start. Å møte norske elever gir en veldig god erfaring. Å bli møtt med varme og interesse fra andre ungdommer gjør det mest sannsynlig lettere for disse ungdommene å møte samfunnet i Ringerike kommune senere, sier han.

Flere til folkehøgskolene

Ifølge et brev fra Kunnskapsministeren og Innvandrings- og inkluderingsministeren i desember 2015 viser prognosene at det vil være behov for å bosette 4 400 enslige mindreårige flyktninger i 2016. To tredeler av disse er mellom 16 og 18 år.

– Vi er veldig fornøyde, sier regiondirektør for IMDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Eva Khan.

Eva Khan

VENTER FLERE: Eva Khan, regiondirektør for IMDI, tror flere flyktninger vil begynne på folkehøgskole til høsten.

Foto: IMDI

Hun mener antall på 25 flyktninger som har fått plass på folkehøgskoler i Norge er et bra tall med tanke på at dette var noe folkehøgskolene startet med i desember. Ifølge Khan tar det litt tid å finne de ungdommene i aldersgruppen 17–18 år som kan passe inn på en norsk folkehøgskole.

– Vi er i kontakt med kommuner som har planer om å benytte seg av tilbudet fra folkehøgskolene, sier hun.

Hun tror det vil komme langt flere til skolestart til høsten. Da vil det være flere aktuelle ungdommer som kan såpass mye norsk at de kan benytte seg av tilbudet ved folkehøgskolene.