- Truet med å voldta barna mine

Lier ventemottak i Buskerud er lagt ned, men problemene er langt fra over. Mange av de tidligere ansatte ved ventemottaket sliter med psykiske problemer etter å ha jobbet der.

- Fungerer ikke lengre

- Jeg fungerer ikke i hverdagen lengre, og det er vanskelig å jobbe seg gjennom dagen, sier Yusuf Idris Iman.

Han er tidligere ansatt ved Lier ventemottak. For ett år siden ble han sykemeldt på grunn av psykiske plager. For 20 år siden var han selv asylsøker, og likte jobben sin svært godt. Men enkelte lagde problemer for ham.

Trusler i hverdagen

Å takle knuste bilruter og grove trusler ble en del av arbeidshverdagen til Iman. En av beboerne på mottaket forfulgte ham i et helt år.

- Det verste var at han truet med å voldta barna mine og kona mi. Jeg anmeldte det til politiet, men ingen ting skjedde, sier han.

Til slutt ble det for mye for Iman. Han ble syk og tok opp problemene med arbeidsgiveren. Men de viste liten forståelse for de psykiske plagene.

- Fikk ikke hjelp

- De sa bare til meg at dette ordner du selv. Men trusler som dette er ikke noe man glemmer neste dag, sier han.

I Utlendingsdirektoratet, UDI, er man klar over at det å jobbe på et asylmottak eller ventemottak er en stor belastning.

- Det å jobbe i et mottak er givende for veldig mange mennesker, samtidig kan det være veldig krevende, sier Siri Rustad som er avdelingsdirektør for region og mottaksavdelingen i UDI.

Iman mener at mye av problemet ligger i for dårlig bemanning på de forskjellige mottakene. Han jobbet mye nattevakt, og som eneste våkne vakt, hadde han ansvar for 150 beboere.

UDI har lært

- Vi forutsetter at driftsoperatør som vi inngår kontrakt med har den riktige bemanningen. Da ser vi på hvor mange som skal være på jobb, opp mot antallet mottaksplasser. Men vi tar selvfølgelig med oss de erfaringene vi har gjort på ventemottakene, sier Rustad.

For Iman hjelper erfaringene til UDI lite. Han er fortsatt sykemeldt, og kan ikke se for seg at han noen gang kommer til å jobbe i et mottak igjen.

- Jeg føler at jeg har gjort min innsats på mottaket, og det har rett og slett blitt for mye for meg, sier Yusuf Idris Iman.