Vinnerne av årets radiokonkurranse 2006
” Hvordan bruker du naturen”
Nr. 1 Økologisk livsstil Harald Lie Tufte gård, Våle i Vestfold
Slik bruker jeg naturen:
Min bruk av naturen er nok ikke som flertallet av Norges befolkning bruker den lenger! Jeg er 29 år gift med min kone Gunvor på 25 og vi har to barn. Vi driver et gårdsbruk med økologisk melkeproduksjon.
Når vinteren slipper taket og sola smelter snøen i liene rundt oss, er det tid for å se over gjerdene i beitene hvor ungdyra og kuene skal beite i grønt frodig grass på sommeren.
Mens jeg går rundt med snekkerforkle og spett i handa langs skogkantene og i det flotte kulturlandskapet som blir skapt av dyras beiting, hører jeg på fuglene som kvitrer å jobber med å gjøre i stand til sommerens produksjon av neste generasjon de også.
Rødstrupa sitter på gjerdesolpen. Lerka flakser opp mot det blå uendlige og synger glad uten bekymringer for hva fremtiden vil bringe. Jeg setter meg ofte ned ved den store eika ved dammen i beite for å ta en pause og få en innputt i mitt indre av naturens sjelefred. Der i dammen er paddene også i full gang med sine lavmelte, kvekk kvekk.
Noen dager seinere skal grassengene ha sine kg med møkk som ha blitt lagret iløpet av vinteren av kuene. Kornet skal også ha litt møkk og såes når jordtemperaturen ha blitt ”laglig” som vi kaller det.
Det gjelder å tilføre gjødsel i riktig mengde for at plantene skal vokse seg grønne og frodige. Det blir næringsrik mat til vinteren for kuene, så vi kan få melk å drikke og kjøtt å spise.
Sommeren er en travel tid med å høste alt naturen produserer for oss mennesker og dyr. 3 slåtter med grass og kornjordene må treskes. Kornet lagrer vi i tørka på stabburet for å male litt hver uke igjennom hele året så dyra skal få litt korn i tillegg til grasset. I kjøkken hagen har kona sine felter med litt poteter, jordbær, gulrøtter og mye annet godt. Drivhuset er fullt av tomater og agurker.
Vi rusler ofte en tur ut i beitene for å hilse på ungdyra på sommeren, da kan vi bare sette oss ned så kommer de oss springende i møte. Litt kos og klapp liker de godt, og vi liker godt å føle nærheten til dyr og natur. Vi lever jo med naturen tett innpå oss. Jord under neglene og dyra som stryker seg inntil våre kropper for å vise deres glede over å få litt selskap fra oss tobeinte gir en god følelse.
Når vi etter en slik tur kan sette oss ute i hagen med middagsmat produsert kun på vår egen gård må jeg takke for alt hva naturen gir oss. Tankene svever mens ungene leker og lyden av dyra som går og beiter når inn i mitt øre. Hvordan vil det bli i naturens verden hvis vi ikke lytter til hva den prøver å fortelle oss?
Her på vår lille gård med 17 kuer ++ er det lett å glemme resten av verden. Men vi er alle en del av vår felles klode! Tenk å kunne kvitre høyt oppe på himmelen som lerka uten bekymringer for fremtiden ...
Så er høsten i kommet med sine flotte farger i trær og busker. Da sitter jeg mange dager på stolsekken ute i skogen med børsa over knærne mens jeg hører Diana (dachsen min) i full los etter rådyr. Eller bianca(elgbikkja) i stålos på en elg i den tåkefylte granskogen som gir en trolsk stemmning.
Spennende, med høy puls. Samtidig som det er den beste rekreasjon mitt indre kan få. Noen turer ned til elva med ungene for å se om det er noen ørrett som biter på kroken hører også med. Kona ha pakket niste og kakao på termosen, fyr på et lite bål og så er turstemninga på topp. Må prøve å få barna til å sette pris på naturen de også!
Dette er helsebot for en gårdbruker som endelig kan slappe av. Med kornet i hus og siloen fylt opp med grass kan vi gå høsten og vinteren i møte.
Når snøen melder sin ankomst er det på tide og komme seg en tur ut i skogen for å hogge noen stokker til matrialer så vi kan holde husa vedlike. Litt ved må vi også hogge så vi kan holde varmen neste vinter… Et par turer på ski innimellom fjøsstell blir det gjerne tid til også.
Dette er hva jeg bruker naturen til. Vårt daglige liv er basert på den, både økonomisk og som rekreasjon til våre sinn 365 dager i året.
Premie :
Tur for to til Svalbard.
”Ut i Naturen” sekk,- med stormkjøkken, kopp og tre bøker.
Nr 2 Anne-Lise Røed, Ski
Fra sorg til livsmot.
Vi likte oss ute i skog og mark, min mann og jeg. Vi gikk også mye på fjellet, sommer som vinter. ”Stakkars de som ikke orker å gå utenfor allfarvei”, sa min mann ofte. Han lærte meg også å stanse opp og snu meg iblant, for terrenget og naturen kan se annerledes ut mot den andre retningen.
Så en dag ble jeg alene, min ektefelle gjennom mange år og gode turvenn ble syk og døde. Sorgen og savnet var vondt. Det var om høsten, og den første tiden gikk jeg tur om kvelden.
Jeg var urolig inni meg og tårene presset på, men ute i mørket satte jeg meg på en stubbe og lot dem renne. Etter hvert roet jeg meg og plutselig kunne jeg høre. Jeg hørte trærne suse, jeg så stjernene, andre ganger kunne jeg kjenne regnet piske i ansiktet. Jeg tok i bruk sansene igjen, og jeg kjente en indre ro.
Så en dag tok jeg mot til meg og drog mot hytta vår på fjellet. Der er minnene mange, så jeg var spent. Hjertet dunket og hodet verket da jeg kjørte opp fjellveien, kanskje var det ikke riktig å dra alene, tenkte jeg.
Men da jeg vandret innover de kjente stiene i høstsola, kjente jeg igjen den gode indre roen. Store deler av fjellsiden var dekket av knall røde rypebær. ”Står dere her og viser dere fram bare for meg”, husker jeg at jeg sa høyt. Matpakka spiste jeg ved det lille fjellvannet. Her hadde vi sittet mange ganger, men jeg kunne ikke huske det så vakkert.
Jeg så speilbildet mitt i vannskorpa, iblant kom et lite vindpust og da uroet bildet i vannet seg. Slik er jo livet , tenkte jeg. Iblant flyter det rolig og behagelig, iblant blir det krusninger i sjelen og iblant er det storm.
Det ble vinter og snøen la seg i fjellet. En solklar dag tok jeg med skiene og drog på hytta igjen. Det var en ny utfordring, alene på vintertur og jeg var usikker. Men da utstyret var på plass og jeg kunne gli innover løypene, kom den gode indre roen igjen.
De samme hvitkledde fjellene var like flotte som før, det var som om de sa: ” Velkommen tilbake, vi vil alltid være her for deg.” Jeg følte meg glad og jeg sa:” Takk Gud for skaperverket du har gitt oss.”
Siden har det blitt mange turer både i nærmiljøet og på fjellet, alene og med venner. Likevel vil jeg alltid huske hvordan naturen fikk meg til å bruke sansene mine igjen og gav meg nytt livsmot i en tung tid.
Premie :
Tur med miljøvernministeren til åpningen av Seilandet eller Varangerhalvøya eller Reinheimen nasjonalpark
”Ut i Naturen” sekk,- med stormkjøkken, kopp og tre bøker
Nr 3 Stefan Ove Jensen, Straume ved Bergen
Slik bruker jeg naturen
Jeg bruker naturen til å komme meg bort ... Bort fra byens kjas og mas, bort fra regninger, jobb og stress. Bort fra rushtrafikk, timeplan og husveggen jeg aldri får malt...Bort fra alle de ting jeg må gjøre, men aldri får gjort...
Så jeg pakker sekken og begynner å gå...
Sekken veier tungt, men vekten glemmes fort i den friske, kjølige luften som møter meg som en vegg idet jeg klatrer forbi et lite fossefall i elven jeg følger. Den brusende elven fyller både sekken og meg av forventninger overfor stedet hvor vannet kommer fra… For jeg vet hvor vannet kommer fra, der har jeg vært før… Slike forventninger er lett å bære..!
Jeg går med frie skritt opp langs elven… Plystrer et klossete svar til en svarttrost som sitter og hilser meg fra et av de gamle bjerketrærne… Kjenner barndommens nyskjerrighet komme tilbake, lokket av den spennende duften av skog og mose. Den samme duften jeg kjente da jeg for en mannsalder siden gjorde mine første oppdagelsesreiser langs maurtuer og blåbær i skogholtet ved mitt barndomshjem...
Timene flyr, de flyr over tuer og stein, langs grantrær og vann… Og så står jeg der… Ved tjernet jeg har sett så mange ganger før… Jeg setter meg på en stein i vannkanten og sier takk for sist. Uten ord. Ord trengs ikke her i den gode stillheten...
Tiden står stille her ved tjernet… Så hvor lenge jeg sitter på steinen før fluestangen svinges over vannet vet jeg ikke. Men det spiller ingen rolle… For det finnes ikke annet når den første ørreten ligger i gresset, enn glede over det naturen har skjenket meg ...
Nå er stjernene mitt tak, de gamle trær mine vegger… Min seng er av lyng og så myk som den kosteligste madrass…
I bålet ser jeg alle de gode ting i mitt liv… Jeg ser min kone smile varmt, jeg ser min datter smile og le… Jeg ser fortid og fremtid klart som glass… Så jeg sovner trygt med viten om at nå skal alt bli bedre ...
Slik glir dagene forbi… Med god spenning, godt slit og gode opplevelser... Et godt liv… Og plutselig er dagen der da jeg vandrer motsatt vei, mot alt det jeg dro fra for noen få dager siden...
Forskjellen er at jeg gleder meg..!
Jeg er uthvilt, glad og jeg strutter av selvtillit..! Intet problem finnes, jeg har sett hver løsning i bålet..! Jeg har derfor en tid for meg, der jeg ikke lenger trenger fokusere på problemer eller rastløshet, men heller bruke all den energi jeg har opparbeidet meg til å overøse min kone og min datter med kjærlighet..!
Jeg går en god tid i møte, der mine avgjørelser og meninger er fornuftig og veloverveid..!
Min definisjon på et godt liv er å ha overskudd til å gjøre dine plikter og samtidig gi dine nærmeste den oppofrelse og kjærlighet de fortjener… På denne måten får man et rolig sinn og en innholdsrik hverdag…
Det er dette jeg bruker naturen til…
Til å leve..!
Premie :
Tur med NRK – være med på radio opptak i en dag
”Ut i Naturen” sekk,- med stormkjøkken, kopp og tre bøker
Nr 4 ”Endelig” – Vise Svein Olav Blindheim, Hønefoss
Premie :
Stormkjøkken, kopp og tre bøker
Nr 5 Krokbjørka – dikt Eirik Moseid Nedre, 6005 Ålesund
Krokbjørka
Hu står der
som ei gammal
bestemor
krokbjørka
litt fram
litt tilbake
Hu går ikke langt
Premie :
Stormkjøkken, kopp og tre bøker
Nr 6 Bjørn Kraby Svendsen, Jordet i Trysil
Hva bruker du naturen til..?
Naturen ga meg liv.
Naturen var min vugge.
Naturen var min barnehage.
Naturen var min lekeplass.
Naturen var min skole.
Naturen ga meg barn.
Naturen ga meg barnebarn.
Naturen ga meg mat.
Naturen ga meg glede.
Naturen ga meg sorg.
Naturen er min stueplante.
Naturen gir meg ro og fred.
Naturen er min minnebok.
Naturen blir mitt siste hvilested.
Premie :
Stormkjøkken, kopp og tre bøker