Vi hadde et fort i Afrika...

Norge kan rose seg av å ligge i verdenstoppen når det gjelder utviklingshjelp. Når utviklingsavtaler undertegnes, fremheves gjerne Norges ikke-koloniale fortid som et spesielt tillitsskapende forhold. Men er egentlig Norgeshistorien så blank i lakken på dette området?

Norge godt representert

"Vi hadde et fort i Afrika. Det ligger dernede ennu". Slik begynner boka "Slavenes kyst" av den danske forfatteren Thorkild Hansen. Gulnede dokumenter i Rigsarkivet i København viser at slavefortene også var norske. I alle deler av det dansk-norske kolonialhierarkiet var nordmenn representert. Minst fire av guvernørene på Gullkysten i perioden 1680-1814 var "gode nordmenn".

Hør radioserien:

I fire radioprogrammer fra 1987 trakk Nils Heyerdahl, Anders Nicolaysen og Kåre Johan Lund våre glemte tropekolonister frem fra skyggene og vandret i deres fotspor i Ghana og på Jomfruøyene i Det Karibiske Hav. Historiefaglig konsulent for serien var Per O. Hernæs.

Bergenserne på St. Thomas - våre første Amerika-emigranter:

Slavehandleren med det store hjertet:

Plantasjeeiere og embetsmenn på Jomfruøyene:

Men sporene slettes ikke:

Dansk Vestindia

Også på den andre siden av Atlanterhavet, i Karibien, var en ikke ubetydelig kontingent av nordmenn involvert. Sporene etter dem finnes ennå både i Rigsarkivet og på de tre små øyene, St. Thomas, St. Jan og St. Croix, som utgjorde Dansk Vestindia helt frem til 1917.

Sukker og slaver

Enorme rikdommer ble hentet ut av de dansk-norske kolonier, og til grunn for denne rikdommen lå en vare som på denne tiden betydde nesten like mye for økonomien som oljen betyr for Norge i dag - sukker.

Sukkerproduksjonen var en krevende prosess, og til det umenneskelige slitet på markene og i sukkermøllene trengtes arbeidskraft som var billig, som tålte det tropiske klimaet, og som ikke hadde mulighet til å protestere. Med andre ord: Afrikanske slaver.

Trekanthandel

Dermed hadde Danmark-Norge sin egen versjon av stormaktenes "trekanthandel". Fra København ble danske geværer, norsk jern og andre varer fraktet på norske og danske skip til Afrika. Inntektene fra salget ble brukt til å kjøpe slaver, som deretter ble fraktet til sukkerplantasjene i Karibien. Herfra gikk sukker og rom til danske og norske havner.

Det danske flagget er for lengst strøket på de danske-norske slavefortene. Likevel lever historien videre i det som en gang var kolonier under Danmark-Norge. I Ghana ligger de gamle fortene der ennå mellom palmekronene på de milelange strendene, som gapende minnesmerker over noen menneskers grådighet og andres uendelige lidelse. Lidelse som nordmenn i aller høyeste grad var med på å forårsake.

Serien "Våre glemte tropekolonister" starter på NRK Gull torsdag 9. juni.