”Et kaldt menneskehjerte er farligere og mer dødelig enn alle våpen”

Det var synet av forfulgte jøder i Hitler-Tyskland, av fanatiske nazister og ”lunkne masser” som var likegyldige, som fikk Hiltgunt Zassenhaus til å utvikle denne filosofien.

Fra konsentrasjonsleiren Auschwitz 2 Birkenau i Polen.
Foto: Harald Inderhaug / NRK

For hundrevis av nordmenn ble navnet Hiltgunt Zassenhaus selve symbolet på menneskelighet og mot. Mange av de norske krigsfangene i tyske tukthus under annen verdenskrig kan takke henne for at de overlevde fangenskapet. ”Tukthusfangenes engel”, kalte de henne.

Hør programmet "Hjertet har sin egen lov" om Hiltgunt Zassenhaus:

Nektet å gjøre Hitler-hilsen

Hiltgunt Zassenhaus ble født i 1916 og vokste opp i Hamburg. Faren så tidlig faresignalene ved nazismen; få måneder etter at Hitler kom til makten, var han fjernet fra sin stilling, og Hiltgunt ble utvist fra skolen fordi hun nektet å gjøre ”Heil Hitler”-hilsen til lærerne. Men hun får eksamen, og i 1938 er hun filolog og tolk i norsk og dansk.

Tolk for Gestapo

Hiltgunt Zassenhaus

Hiltgunt Zassenhaus fikk tilnavnet 'Tukthusfangenes engel' for sin innsats for de norske og danske krigsfangene.

Høsten 1940 får hun jobb som tolk i brevsensuren, og benytter dette til å hjelpe bl.a. jøder som er ”sendt østover”. Og så blir hun beordret av Gestapo til å virke som tolk og brevsensor for de norske og danske fangene i tyske tukthus og fengsler. Hun ser en mulighet til å hjelpe fangene, og sier ja.

Smuglet mat og medisiner

Hiltgunt Zassenhaus velger å utføre jobben på sin egen måte, og slett ikke etter Gestapos retningslinjer. Hun får smuglet inn mat, medisiner, vitamintabletter, transalve, plaster og andre nødvendigheter til de norske fangene. Fra 1943 kunne de norske fangene få besøk av sjømannspresten i Hamburg, Conrad Vogt Svendsen, og Hiltgunt måtte alltid være med som tolk. Sammen sporet de opp hvor de skandinaviske fangene var plassert, og kartoteket deres var av uvurderelig betydning ved Folke Bernadottes aksjon med de hvite bussene.

DE HVITE BUSSENE

Hiltgunts innsats var av uvurderelig betydning for de hvite bussene.

Foto: Scanpix

Slapp unna Gestapos klør

Det var et farlig liv, og Hiltgunt Zassenhaus ble angitt til Gestapo, men krigen sluttet før hun havnet i deres klør. I ettertid framstår hun som et av de mange levende bevisene for at selv etter mange års nazistisk terror og ensretting, var det tyskere som våget å ta standpunkt mot regimet.

Hedret for sin innsats

Etter krigen fikk hun fullført sitt medisinske studium, og i 1952 flyttet hun til USA. Hun fortsatte med hjelpearbeid resten av sitt liv. For sin innsats under krigen mottok hun blant annet St. Olavs Orden i Norge, Dannebrogordenen i Danmark og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.

Da Anton Blom møtte Hiltgunt Zassenhaus i Baltimore i 1983, spurte han blant annet: ”Men Hitler er jo død?” ”Er han?” svarte hun. En sørgelig aktuell problemstilling i Norge i dag.

Programmet om Hiltgunt Zassenhausen går mandag 29. august på NRK Gull. Reprise søndag 4. september.