Avsenderen for dette postkortet kaller seg Benkestokk.
Min historie handler om den klassiske kjærlighetssorgen, den smaker bittert.
Jeg traff min kjære for snart fire år siden. Hun fikk meg til å glemme kjærlighetssorgen, og alt jeg tenkte på var vårt neste møte. En gang tok hun med sushi fra en restaurant i Tromsø, pakket den inn i is, plast og avispapir for at vi skulle kunne spise den sammen. Hvem gjør slikt?
Å dele livet
Lange telefonsamtaler hver dag og utallige SMS. Vi ble til slutt kjærester, og hun avsluttet studiene sine for å flytte hit til meg. Jeg bodde da i et gammelt hus mens jeg pusset opp et jeg hadde kjøpt. Hun sto på dag og natt sammen med meg slik at vi kunne flytte inn.
Vi var vanlige kjærester til i høst da jeg fridde og fikk ja. Dette var hennes drøm sa hun, å dele resten av livet med meg. Vi skulle få barn sammen planla vi.
Hun har gjort hva hun kunne for at dette skulle fungere. Vasket hus, gjort alle innkjøp og sørget for rene klær. Alle mine nødvendigheter og behov var dekket.
De siste tårer
Hun kjøpte meg tv for alle sparepengene sine. Jeg begynte å bli lat, og etter jobb satt jeg bare i en stol og så på tv. Tok henne aldri med ut blant folk, gjorde ikke ting sammen med henne, pleide ikke forholdet vårt. Vet ikke hvor mange ganger hun satt med tårene i øynene og ba så innstendig om litt hjelp.
Nå er det slutt.
Jeg vet hva jeg har gjort galt. Hun har dratt lasset helt alene, mens jeg har sittet på og nytt turen. Jeg skjønner først nå min rolle i det hele, ikke før det var for sent gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort.
For sent skjønte jeg at mine handlinger hadde satt alt på spill. Hun har gitt meg så mange sjanser til å ta tak i ting rundt meg. Hva skjedde? Jeg har lovet bot og bedring, men ingenting har blitt gjort.
Alene igjen
Jeg sitter her nå helt alene, drømmejenta har dratt sin veg og alle venner har jeg skjøvet bort, for jeg hadde det jo så fint med min kjære.
Jeg har vært en egoist. Jeg har verdens dårligste samvittighet, det gnager for hver gang jeg har fått henne til å felle en tåre, for hver gang jeg har såret henne og fått henne til å tvile. For alt hun har gjort for meg, oss. Hva har jeg gjort? Ingenting.
Jeg finner ikke drømmedama der ute, henne har jeg funnet og mistet. Jeg har endelig innsett at jeg må ta tak i livet mitt, fått gjort en masse som jeg har utsatt og utsatt. Det føles bare så bittert, det er for sent. Hun sier hun aldri vil finne en så flott fyr som meg der ute, det smerter.
Vond anger
Jeg er ikke noe særlig, bare se hva jeg har gjort! Jeg gråter hver dag over den tapte kjærligheten, men mest av alt over at jeg har såret henne så. Det vil jeg angre på resten av livet mitt.
Nå er alt bare svart. Jeg gråter for deg min kjære. Jeg angrer så. Alt jeg vil er å holde deg tett inntil meg. Jeg har funnet drømmeprinsessen min, og tapt henne.
Kan du tilgi meg for det jeg har gjort? Det kan ikke jeg, aldri.
