"Quisling" er ikke det eneste nyordet fra andre verdenskrig. Også ordet "jøssing" oppsto under krigen - brukt som skjellsord av NS og hedersbetegnelse av motstandsfolk. Nå er det 70 år siden ordet ble brukt for første gang i Norge.
Hør Vidkun Quisling snakke om jøssinger under åpningen av utstillingen "Sovjet-paradiset" på Tullinløkken 15. september 1942.
Altmark-saken
Ordet jøssing ble brukt første gang nesten et år etter Altmark-saken i Jøssingfjorden 16. februar 1940. Den tyske fangebåten Altmark ble bordet av britene, 300 britiske fanger ble satt fri - og det nøytrale Norge stoppet verken briter eller tyskere. Det var den svenske nazivennlige avisen Sverige Fritt som brukte ordet jøssinger første gang.
Fritt folk
18. februar 1941 fulgte den norske NS-avisen Fritt Folk opp med en foraktfull lederartikkel som stormende kalte eksilstatsminister Johan Nygårdsvold jøssing på grunn av hendelsen i Jøssingfjorden et år tidligere. Ordet ble brukt som en motsats til quisling, som i følge lederartikkelen stadig ble brukt om ”Nasjonal Samlings medlemmer i den besynderlige tro at vi betrakter det som en fornærmelse.”
Propaganda og motstandskamp
Jøssing ble raskt tatt opp i dagligtalen, og ble brukt både av motstandsmenn, NS-folk og tyskere. NS brukte ordet aktivt i propaganda, og opererte blant annet med ”Jøssinglister”, som holdt oversikt over de sterkeste NS-motstanderne i norske kommuner. Slik ble ordet en hedersbetegnelse hos nazifiendtlige nordmenn, og nye begrep som ”jøssinglue” og ”jøssingvitser” oppsto. Jøssinglue var navnet på den røde topplua norske motstandsfolk bar som symbol, og jøssingvitsene gjorde narr av både Quisling og Hitler. Det ble også utgitt en illegal motstandsavis kalt Jøssingposten.
NS-forbud
Høsten 1943 måtte NS innse at innføringen av det nye skjellsordet hadde vært totalt mislykket. Ordet hadde fått en så positiv betydning hos nordmenn flest at propagandaledelsen nedla forbud mot å bruke ordet om motstandsfolk og andre ”landsfiender”.
