NRK Meny
Normal

Wagners Ring: Valkyrien

Wagners maratonopera fortsetter lørdag 15. september kl. 19.03 (til 22.00) med den dramatiske operaen Valkyrien.

Valkyrierittet
Foto: Hélène Adeline / Wikimedia

Her får du møte tvillingene Siegmund og Sieglinde som er Wotans barn, men som ble skilt ved fødselen. Når de møtes i Hundings hus oppstår søt musikk som vedvarer selv når de forstår at de er søsken. Hunding blir litt sur for dette og Wotan får noen andre døtre, valkyriene, til å hjelpe til i et voldsomt slag mellom guder og helter. Sjefsvalkyrien, Brynhilde, skulle egentlig hjelpe Hunding, men velger sin halvbrors side og blir straffet av Wotan på det mes ydmykende vis: Hun må miste sin heltekraft og bli et vanlig menneske.

Richard Wagner (1813-1883): Die Walküre, opera i tre akter, andre kveld i Der Ring des Nibelungen
Fra Bayersk Statsopera i München 11. mars

Klaus Florian Vogt, tenor, Siegmund
Anja Kampe, sopran, Sieglinde
Ain Anger, bass, Hunding
Thomas J. Mayer, bassbaryton, Wotan
Sophie Koch, mezzosopran, Fricka
Katarina Dalayman, sopran, Brünnhilde
Danielle Halbwachs, sopran, Gerhilde
Golda Schultz, sopran, Ortlinde
Heike Grötzinger, mezzosopran, Waltraute
Anaik Morel, alt, Schwertleite
Erika Wueschner, sopran, Helmwige
Roswitha C. Müller, mezzosopran, Siegrune
Okka von der Damerau, mezzosopran, Grimgerde
Alexandra Petersamer, mezzosopran, Rossweisse

Bayersk Statsoperas orkester
Dirigent: Kent Nagano

Etter begivenhetene i Rhingullet er det gått en stund. Wotan har gått hen og fått en rekke barn med andre kvinner enn hans hustru Fricka. Jordmoderen Erda har gitt ham datteren Brünhilde, og vi antar hun også er moren til de åtte andre valkyriene. En jordisk kvinne (menneske) har gitt ham to barn: Siegmund og Sieglinde – tvillinger som ble atskilt i ung alder. Hvem moren er vet vi ikke, men Wotan gjorde dette under aliaset Wolf (Ulv), og derfor kalles de to tvillingsøsknene for Wälsung (eller Wälse). De er en del av planen (egentlig et avlsprosjekt) Wotan har satt i gang for å få tilbake ringen. Erda har advart ham om at han, som en av gudene, ikke kan gjøre noe for å få tilbake gullet Alberich tok og ringen han smidde, og som kjempen Fafner nå besitter. Men kanskje et menneske kan? For å være sikker på at avkommet besitter de riktige egenskaper har Wotan stukket (under aliaset Vandreren) et sverd inn i et asketre som vokser opp gjennom Hundings stue. Dette sitter så godt fast at kun den sterkeste helt kan få det ut.

Valkyrien: Siegmund (Anja Kampe) og Sieglinde (Klaus Florian Vogt)
Foto: Wilfried Hösl / Bayersk Statsopera

Første akt
Under et forrykende uvær søker Siegmund ly i huset til krigeren Hunding. Hunding selv er ute på jakt, og Siegmund blir tatt imot av Sieglinde. Han forteller henne at han er på flukt fra sine fiender. Etter å ha fått litt mjød å drikke gjør han mine til å ta avskjed, siden han er forfulgt av ulykke, som han sier. Men Sieglinde oppfordrer ham til å bli, siden han ikke kan bringe ulykke til huset der ulykken allerede har bosatt seg. Fra første stund merkes en spenning mellom de to.

Hunding vender hjem, og tilbyr Siegmund motvillig gjestfriheten høflighet krever. Sieglinde, stadig mer fascinert av den fremmede oppfordrer Siegmund til å komme med sin historie. Han forteller hvordan han en dag kom hjem med sin far, og fant sin mor drept, mens søsteren var bortført. Deretter vandret han lenge med sin far til han etter en tid også skiltes fra ham. En dag kom han over en pike som ble tvunget inn i ekteskap, og han gikk til kamp mot pikens familie. Men hans våpen ble knust og jenta ble drept, og han ble jaget på flukt. Slik kom han til Hundings hus.

Siegmund har ikke avslørt sin identitet, men kaller seg Wehwalt. Men Hunding forstår på fortellingen at det var denne unggutten han selv var med på å jage, og dermed at gjesten er hans erkefiende. Han blir også mistenksom på blikkene han ser ham utveksle med sin hustru. Gjestfriheten krever igjen at Siegmund får ly over natten, men dagen etter skal de to kjempe. Enda Hunding merker at Sieglinde er i villrede, forlater han henne for natten, alene med gjesten.

Mens Sieglinde følger sin morske ektemann til sengs, klager Siegmund over sin skjebne. Faren hadde jo lovet at han skulle finne et sverd når han mest trengte det. Sieglinde kommer inn i stua igjen og avslører at hun har gitt mannen noen dråper som gjør at han vil sove både dypt og godt. Hun forteller så at hun ble tvunget til ekteskap med Hunding, og at under bryllupsfesten dukket det opp en gammel mann som kjørte et sverd inn i trestammen. Ingen i Hundings familie klarte å trekke sverdet ut, og siden har hun i hemmelighet lengtet etter den helten som klarte den dåden. Siegmund uttrykker sin kjærlighet for henne og hun gjengjelder dem. Hun synes å kjenne ham igjen på merkelig vis, og mens hun undres på hvorfor slår det henne at det er i ekkoet av sin egen stemme og i speilbildet av sitt ansikt at hun allerede kjenner ham. Når han nevner at hans far kalte seg Wälse, er det hun som først sier hans navn: han heter Siegmund og det er ham sverdet har ventet på.

Siegmund er han og Siegmund heter han, og som ventet trekker han sverdet ut av stammen med letthet. Hun forteller så at hun er Sieglinde, hans bortførte tvillingsøster. Når begge har avslørt hverandres identitet, døper han sverdet til Nothung, ”Nøding”, for dette er våpenet han trenger i den kommende kampen med Hunding. Følelsene renner over hos dem begge når han kaller henne ”brud og søster” og de omfavner hverandre hett, før teppet raskt faller for å skjule det som så skjer.

Valkyrien: Brünhilde (Katarina Dalayman) og de andre valkyriene
Foto: Wilfried Hösl / Bayersk Statsopera

Andre akt:
Wotan står på en forrevet og vill fjellside sammen med sin favorittdatter, valkyrien Brünhilde. Han befaler henne å beskytte Siegmund når de to skal kjempe. Men så blander Fricka seg i diskusjonen. Hun er Wotans hustru og ekteskapets vokter, og forlanger at Sieglinde og Siegmund, som har begått både utroskap og incest, må straffes. Hun vet at det er Wotan som forkledd som menneske ble far til de to tvillingene. Wotan innvender at han måtte frembringe en fri helt – en som ikke er styrt av ham – for å få gjennomført sin plan, men Fricka svarer at Siegmund ikke er en fri helt, bare en uvitende brikke i Wotans spill. Tvunget inn i et hjørne, lover guden sin hustru at hans sønn skal dø.

Når Fricka går, blir Brünhilde alene med den fortvilte Wotan, som forsøker å forklare datteren problemet: Plaget av jordmoderen Erdas advarsler (i slutten av Rhingullet), forførte han henne for å få vite mer om den varslede dommedag. Erda fødte ham Brünhilde og enda åtte døtre. Disse skulle utgjøre Valkyriene – krigsjomfruene som samler sjelene til falne helter og bringer dem til Valhall for å lage en hær som skal kjempe mot Alberich. Valhalls styrker er dømt til å tape dersom Alberich skulle få tilbake ringen som nå er i Fafners besittelse. Ved hjelp av magien i Tarnhelm har kjempen omskapt seg selv til en drage som vokter på nibelungskatten i en hule i skogens dyp. Wotan kan selv ikke ta ringen fra Fafner, for den er bundet til ham med en kontrakt. Derfor trenger han en fri helt som kan bekjempe dragen i hans sted. Men, som Fricka har påpekt, kan han bare skape tjenere av ham selv, og derfor må Siegmund dø. Han befaler til og med Brünhilde å hjelpe ham med å sikre at dette skjer – stikk imot hennes første ordre.

Nå viser Siegmund og Sieglinde seg i fjellsiden. De har vært på flukt fra Hunding hele natten og Sieglinde besvimer av skam og utmattelse. Brünhilde går frem til Siegmund og varsler ham om hans nær forestående død, men han nekter å følge henne til Valhall når han får høre at søsteren Sieglinde ikke kan følge ham dit. Brünhilde blir så imponert over hans mot at hun bestemmer seg for ikke å følge sin fars befaling, men i stedet beskytte sin halvbror.

Når Hunding kommer, går han til angrep mot Siegmund. Helten er velsignet og beskyttet av Brünhilde begynner han å få overtaket på Hunding. Men så blander Wotan seg inn og smadrer sverdet Nothung med sitt spyd. Dermed er Siegmund forsvarsløs og blir straks drept av Hunding. Brünhilde griper Sieglinde og splintene etter sverdet og flykter på hesteryggen. Wotan ser sørgende ned på Siegmunds lik, dreper Hunding med forakt, og legger i vei etter sin svikefulle datter.

Valkyrien: Wotan (Thoman J. Mayer) og sovende Brünhilde (Katarina Dalayman)
Foto: Wilfried Hösl / Bayersk Statsopera

Tredje akt
De andre valkyriene samler seg på en fjelltopp, hver med en død helt i sin saltaske. De venter på at Brünhilde skal bringe den døde Siegmund til Valhall, men blir forbauset når de får se henne med en levende Sieglinde bakpå hesten Grane. Hun ber søstrene hjelpe henne, men de tør ikke trosse Wotan, så Brünhilde bestemmer seg for å forsøke å oppholde Wotan mens Sieglinde flykter. Hun forteller også søstrene at Sieglinde er gravid, og kaller den ufødte sønnen for Siegfried (”Seiersfred”).

Den rasende Wotan kommer snart og setter i gang straffeutmålingen for sin ulydige datter. Hun skal fratas sin valkyriestatus og bli en alminnelig, dødelig kvinne. Så skal hun anbringes på en høy klippe og legges i en dyp, magisk søvn. Brünhilde bønnfaller Wotan om mildere straff, siden hun bestemte seg for å beskytte Siegmund etter å ha blitt overbevist om hans mot, og at hun da forstod at dette var Wotans egentlige vilje. Wotan er stadig like streng, men går med på datterens siste ønske – å la klippen omkranses av et flammehav som kun den modigste av helter kan trenge gjennom. (Musikken forteller oss her, hvilket både Brünhilde og Wotan vet, at dette må være den ennå ufødte helten Siegfried.) Deretter legger Wotan Brünhilde ned på klippen, og i en lang omfavnelse kysser han henne på hvert øye, slik at hun synker inn i den magiske søvn. Han kaller på ildguden Loge som tenner den store sirkelen av ild som vil beskytte hende. Sørgmodig uttaler han at ”den som frykter spissen av mitt spyd skal aldri trenge gjennom denne ild”, før han forlater henne. Loges gnistrende ildmusikk er det siste vi hører før teppet faller.

La Révélation (Brynhilde oppdager Siegmund og Sieglinde)
Foto: Gaston Bussière (1862-1828) / Wikimedia