Siegfried og Brynhilde har holdt på på klippen sin en stund og helten bestemmer seg for å se litt av verden. Men ute i den møter han mennesker som er ute etter ringen som han tok fra dragen som hadde fått den av Wotan som knabbet den fra Alberich som hadde tatt gullet fra Rhindøtrene og samidd den selv. Mange vil ha tak i denne ringen nå. Klarer de det, tro?
Richard Wagner (1813-1883): Götterdämmerung, opera i prolog og tre akter, siste kveld i Der Ring des Nibelungen
Fra Bayersk Statsopera i München 30. juni 2012
Stephen Gould, tenor, Siegfried
Nina Stemme, sopran, Brünnhilde
Iain Paterson, baryton, Gunther
Anna Gabler, sopran, Gutrune
Eric Halfvarson, bass, Hagen
Wolfgang Koch, baryton, Alberich
Michaela Schuster, mezzosopran, Waltraute
Jill Grove, alt, Første Norne
Jamie Barton, mezzosopran, Andre Norne
Irmgard Vilsmaier, sopran, Tredje NorneEri Nakamura, sopran, Woglinde
Angela Brower, sopran, Wellgunde
Okka von der Damerau, mezzosopran, Flosshilde
Bayersk Statsoperas kor og orkester Dirigent: Kent Nagano
Prolog
De tre nornene, døtre av Erda, samles ved siden av Brünhildes klippe, der de vever skjebnens rep.De synger om fortid og nåtid, og om fremtiden, da Wotan vil sette fyr på Valhall for å signalisere gudenes undergang. Uten forvarsel ryker skjebnerepet. Mens de klager over tapet av deres visdom drar de hjem til mor.
I det dagen gryr, kommer Siegfried og Brünhilde frem fra hulen sin. Brünhilde sender Siegfried av gårde på nye eventyr mens hun oppfordrer ham til å huske deres kjærlighet. Som et tegn på sin troskap, gir Siegfried henne ringen som han tok fra dragen Fafners skatt. Han tar Brünhildes skjold og hennes hest og rir sin vei.
Første akt
Akten begynner i salen til Gibichungene, et folk som holder til ved Rhinen. Gunther, Gibichungenes herre, sitter på sin trone. Hans halvbror Hagen, sønn av Alberich, råder ham å finne en hustru til seg selv, og en ektemann til deres søster Gutrune.. Brünhilde ville være en passende kone for Gunther, mens Siegfried ville bli en bra mann for Gutrune. Hagen har gitt Gutrune en trylledrikk som vil få Siegfried til å glemme Brünhilde og bli forelsket i Gutrune, og under drikkens virkning vil Siegfried vende Brünhildes hjerte mot Gunther.
Siegfried kommer frem til Gibichungenes sal og ønsker å møte Gunther. Gunther ønsker helten velkommen og Gutrune tilbyr ham en drink. Uten å være klar over fellen, skåler Siegfried for Brünhilde og deres kjærlighet, men når han tar en slurk, mister han alle minner om Brünhilde og faller for Gutrune isteden. I sin forheksede tilstand tilbyr Siegfried seg å skaffe Gunther en hustru. Gunther forteller ham om Brünhilde og den magiske ilden, de sverger blodsbrorskap og legger i vei mot Brünhildes klippe.
I mellomtiden får Brünhilde besøk av sin valkyriesøster Waltraute, som beretter om hvordan Wotan kom tilbake fra sine vandringer en dag med sitt spyd splintret. Siden alle hans lover, avtaler og kontrakter var risset inn i dette er han nå uten makt. Han har beordret at biter av verdenstreet Yggdrasil stablet rundt Valhall. Han har sendt sine to ravner ut i verden for å følge med på begivenhetene som han nå venter vil føre til verdens undergang. Waltraute bønnfaller Brünhilde å gi Ringen tilbake til Rhindøtrene, siden dens forbannelse nå har begynt å påvirke Wotan. Men Brünhilde nekter å gi fra seg Siegfrieds kjærlighetstegn, og Waltraute rir vekk i fortvilelse (og i en tordensky).
Brünhilde får så høre Siegfrieds hornsignal og gleder seg til å se igjen sin elskede. Men, inn gjennom ringen av ild, kommer Gunther. Dette gjør Brünhilde rasende, for hun forstår ikke at de. Dette er Siegfried forvandlet til Gunthers utseende ved hjelp av Tarnhelm, og som Gunther krever han Brünhildes hånd i ekteskap. Inntrengeren tar Ringen fra hennes finger og tvinger henne inn i hulken for natten. Men sverdet Nothung plasserer han symbolsk imellom dem.
Andre akt
Hagen sitter og sover ved Rhinens bredd i demringen da hans far, Alberich, kommer for å se ham. Alberich er stadig like ivrig etter å få tilbake Ringen, og nå presser han Hagen til å hjelpe ham. Hagen går med på det, men vil ikke sverge troskap til andre enn seg selv. Alberich forlater sønnen, og kort etter, rett etter soloppgang, dukker Siegfried opp, nå med sitt eget utseende. Han har i hemmelighet byttet plass med Gunther, og Hagen kaller nå på deres undersåtter for å ønske halvbroren velkommen med sin nye brud.
Gunther ankommer med en temmelig nedslått Brünhilde, til fanfarer og jubel fra Gibichungene. Hun blir forskrekket over å se Siegfried i dette selskapet, og når hun får se Ringen på hans finger, forstår hun at hun er blitt forrådt, og hun avsverger ham i Gunther og hans vasallers påhør. Siegfried sverger på Hagens spyd at hennes anklager er falske. Deretter leder han Gutrune og alle undersåttene av gårde til den store bryllupsfesten.
Nå er den sinte og skuffede Brünhilde alene igjen med Hagen og Gunther. Halvbrødrene blir enige om at for å rette opp Siegfrieds skamfulle dåd, må helten dø. Brünhilde blir først opprørt over forslaget om å hevne hennes ære, og påpeker at Siegfried lett vill forsvare seg mot ethvert angrep. Men så røper hun at han har ett svakt punkt ; det var nemlig hun som med sin valkyriekrefter herdet hans kropp, men siden hun visste at han aldri ville flykte fra en fiende, lot hun ryggen være ubeskyttet, Hagen og Gunther bestemmer seg for å lure Siegfried med på en jakttur og drepe ham der. Til Gutrune, vil de si at Siegfried ble drept av et villsvin. Mens de tre sverger sin mørke hevn, møter de brudefølget med Siegfried og Gutrune båret frem og feiret av folkemengden.
Tredje akt
Rhindøtrene klager fortsatt over tapet av gullet. Siegfried kommer ut av skogholtet ved elven, og de oppfordrer ham til å gi tilbake Ringen for å unnslippe dens forbannelse, men han overhører deres advarsler. I det de svømmer sin vei, spår de at Siegfried snart vil dø, og at hans arving – en kvinne – vil behandle dem mer rettferdig.
Siegfried tar igjen jaktselskapet, som inkluderer Hagen og Gunther. Mens de hviller forteller Siegfried om sin ungdoms eventyr. Han har ingen problemer med å minnes oppveksten med Mime, hvordan han smidde Nothung og drepte dragen, og kunne forstå fuglens sang etter å ha smakt drageblod. Men så tar det slutt. Hagen gir ham en drikk som skal hjelpe ham å huske mer, og ømt begynner han å fortelle om den sovende Brÿnhilde og hvordan han vekket henne med et kyss. Med ett flyr to ravner ut av en busk, og mens Siegfried følger fuglene med blikket, stikker Hagen ham i ryggen med sitt spyd. De andre stirrer vantro på ham til Hagen rolig rusler inn i skogen. Siegfried dør drømmende om Brÿnhilde, og hans lik blir båret av gårde i en høytidelig prosesjon.
Hjemme i Gibichungenes sal venter Gutrune på sin nye ektemann, og blir knust når hun først treffer Hagen, tett fulgt av begravelsesfølget som bringer inn Siegfrieds lik. Gunther legger skylden for Siegfrieds død på Hagen som svarer at Siegfried a om straff for sin falske ed. Han beveger seg så mot den døde for å kreve Ringen, men blir hindret av Gunther, som stiller seg imellom, og Hagen dreper nådeløst sin egen bror. Men når Hagen skal til å ta Ringen fra Sigfrieds finger, hever den døde sin hånd i en truende gest, så Hagen skvetter tilbake.
Brünhilde gjør nå sitt verdige inntog, og tar kontrollen over handlingen. Gutrune forbanner Hagen for hans grümme handling, og kanster seg over Siegfrieds båre, der hun forblir til siste slutt. Brünhilde forlanger at tømmer skal samles til et enormt likbål på Rhinen. Deretter sender hun Wotans ravner hjem til sin Herre, med beskjed om at det Wotan har ventet på så lenge, snart skal skje. Hun tar Ringen fra Siegfried sier til Rhindøtrene at de snart kan hente sitt gull fra asken, når ilden har renset det fra forbannelsen. Bålet tennes, Brünhilde setter seg på sin hest Grane, og rir inn i flammehavet.
Ilden vokser i intensitet, og snart faller Gibichungenes hall sammen. Så begynner Rhinen å stige, med Rhindøtrene på sine bølger. Hagen gjør et siste hopp for å få tak i Ringen, men Rhindøtrene fanger ham, drar ham til bunns og drukner ham, før de triumferende svømmer sin vei med Ringen. Når vannet begynner å trekke seg tilbake, får vi i det fjerne se gudenes borg, Valhall, bli slukt av de voldsomme flammene. Brünhildes frelse smelter sammen med Valhalls siste glans og Rhindøtrenes glede i operaens siste toner. Gudenes tid er forbi, naturkreftene er igjen i balanse, og menneskene kan begynne på ny frisk.
