Vi var en familie på fem og jeg var den eldste på 17 år.
Året var 1956 og vi hadde i lengre tid lekt med tanken om å emigrere til Austalia. Vi fikk tak i brosjyrer, informasjon og plutselig var vi i gang. Det var alvor og mange ting måtte ordnes. Legebesøk , emigrasjonspapirer og mye annet.
Beskjeden
Vi skulle reise med MS Skaubryn og reisen ville ta 32 døgn. Så en dag kom mor ganske betuttet hjem fra legen, hun var gravid og det var ikke fødselslege på båten.
Utreisen måtte utsettes et år.
I det året skjedde det som forandret mitt liv. Jeg møtte kjærligheten! I januar 1957 traff jeg han som plutselig gjorde det vanskelig å reise. Jeg husker han ba meg om å bli.
- La familien dra, du blir hos meg.
Så gikk alt med amerikansk fart . Vi forlovet oss 17. mai og giftet oss 27. juli. Den gang skulle man være gift og vel ihavn, slik at det skulle være trygt for meg å bli igjen i Norge.
50 år etter
I 2007 feiret vi 50 års bryllupsdag, og er velsignet med 3 flotte gutter, 5 barnebarn og et oldebarn. Det lar seg gjøre bare man starter tidlig nok .
Min mor var hjemme på besøk mange ganger og håpet nok i det lengste at vi skulle komme etter til Austalia, men det ble aldri slik.
Dette var kortversjonen av et rikt og spennende liv, om en reise jeg aldri tok
Avsender for dette postkortet er Grethe Martinsen.
