Radiohelt løser mysterier

Helten Paul Cox er tilbake på lufta. Han som fikk alle til å sitte musestille for å høre på radioteateret i 1955, løser igjen mysterier i pinsen.

Skuespilleren Arne Lie som Mr. Cox. Paul Cox.
Foto: Aktuell / Scanpix

En radiosjarmør presenterer seg:

God aften, mitt navn er Cox...

Denne hilsen, framført med Arne Lies fløyelsbløte stemme, gikk bokstavelig talt rett hjem hos hele det norske folk i 1955 – for alle hørte jo på radio, og få programmer var mer populære enn Radioteatrets kriminalserier.

I åtte samfulle lørdagskvelder stod kinoer og restauranter tomme. Alle måtte høre hvordan det gikk med Paul Cox. Og barna laget sang av den innsmigrende kjenningsmelodien: "Cox stod i badet, det ringte på døra..."

 

Carsten Winger spiller i "Melkeveien" av Karl Wittinger på Oslo Nye Teater
Foto: Aage Storløkken/Aktuell / Scanpix

For slik starter hørespillet, og Paul Cox befinner seg dessuten i en leilighet som ikke er hans egen; den virkelige eieren ligger død med hans egen kniv i ryggen. Og utenfor står politiet.

Mer fandenivolsk

I 1951 var den vest-tyske radio- og filmmannen Rolf Becker gjesteregissør i BBC.

Dette var radiokrimmens storhetstid, med bl.a. det enormt populære detektivparet Paul og Steve Temple, som hadde holdt det gående i nesten 15 år. Becker fikk ideen til å skape sin egen hørespillhelt, men han ville ha en annerledes figur enn Temple & Co., mer fandenivoldsk.

Slik ble Paul Cox til, en sjarmerende, litt tvilsom spiller og eventyrer, konstant mistenkt av Scotland Yard for å drive med lysskye affærer.

Skuespiller Ingerid Vardund foran Nationaltheatret i 1971
Foto: Sverre A. Børretzen/Aktuell / Scanpix

 

Derfor også en mann det var naturlig å mistenke når han ble påtruffet i nærheten av et avsjelet legeme.

Cox ble ikke detektiv fordi han ville, men fordi han var nødt.

Siden hjemlandets radiostasjoner den gang tvilte på at tyske forfattere behersket krimgenren, la Becker handlingen til England og signerte verket med navnet ”Malcolm F. Browne”, som han lånte fra sin engelske onkel.

Cox opplot sin innsmigrende røst i tysk radio i 1952. Han viste seg umiddelbart å være en ”gatefeier”; en som fikk alle til å bli hjemme, klistret til radioen. Becker tro til og skrev en ny serie samme år; et par år etter kom en tredje.

 

Innspilling av filmen "Hurra for Andersens" etter en bok av Sigmund Hølmebakk. Her en scene fra film
Foto: NTB / Scanpix

I 1954 var NRKs Paul Skoe, den gang lydtekniker i hørespill, på en studietur til Norddeutscher Rundfunk i Hamburg og her traff han den hyggelige Rolf Becker, som fortalte om Cox.

Skoe fikk med seg manus til den første serien hjem og gav det til radioteatersjef Hans Heiberg.

Streikebrytende detektiv

Tidligere hadde NRK sendt to Paul Temple-serier som ble dundrende suksesser, men som også forårsaket rabalder, helt opp til stortings- og regjeringsnivå, for sin påståtte voldelighet; et forsøk på en norsk krimserie hadde ikke slått helt an, og det trengtes noe nytt og friskt.

Paul Cox var svaret.

Farlig og fløyelsmykt spilt av Arne Lie presenterte han seg for de norske lytterne i 1955. Regissør var Otto Nes, den senere sjef for NRK Fjernsynet; lyden hadde selvsagt Skoe hånd om.

Og det ble en suksess minst like stor som i Vest-Tyskland.

Så stor at Cox utilsiktet fikk en rolle som selv ikke han kunne ha drømt om; han ble streikebryter.

Midt under serien ble det nemlig for første gang streik i NRK, og så å si alle programmer ble erstattet med musikk. Noe folk i og for seg ikke hadde noe imot – men hva, å hva med Cox?

Det var ingen konkurranse i eteren, NRK var suverent alene om lytterne – men selve nasjonens mentale helse stod på spill.

Det endte med at kringkastingssjef Fostervoll personlig gikk i kontrollrommet lørdag kveld og startet båndet.

Å snyte lytterne for Cox, det var bare umulig. Teatersjef Heiberg ble rasende og truet med å gå av, men så ble streiken avsluttet, ting roet seg ned og resten av serien gikk uten problemer.

Siden ”alle” hadde hørt den og lydbånd var dyrt ble innspillingen fra 1955 slettet.

Dette kom noe overraskende på Radioteatret da de bestemte seg for å sende den påny i 1963. I hui og hast ble serien ble spilt inn på ny, nå med Skoe som regissør og med nesten alle de samme skuespillerne som i den opprinnelige versjonen – Mr Richardson alias Bjarne Andersen ble sågar hentet over fra Bergen.

Slik ble Cox reddet for nye generasjoner av lyttere og er en kjent og kjær figur den dag i dag.

Rolf Becker fortsatte på sin lovløse vei; sammen med sin kone Alexandra skapte han som vi alle vet selve underverdenens overmann, Dickie Dick Dickens.

Men det er en annen historie.

GOD AFTEN, MITT NAVN ER COX – Mord er straffbart

En radiokriminal av Rolf Becker

Oversatt av Jens Gunderssen

Musikk: Hans Martin Majewski

Instruktør: Paul Skoe

Teknisk regi: Magne Austbø

I hovedrollene

Paul Cox: Arne Lie

Mrs Chataway: Turid Haaland

Mr Peacock: Carsten Winger

Inspektør Carter: Erling Lindahl

Kriminalassistent Collins: Gunnar Olram

Margot Simmons: Ingerid Vardund

Henry Montague: Lars Nordrum

Mr Stevens: Rolf Berntzen

Richardson: Bjarne Andersen

Helene Bernhard: Randi Borch

Nat: Ola Isene

Pit Stevens: Svein Olav Næss

Alora Crawfield: Gøril Havrevold

Ellers medvirker: Oscar Egede-Nissen, Roy Bjørnstad, Carl Struve, Ingeborg Cook, Sigurd Werring, Bjarne Bø, Lille Graah, Sverre Wilberg, Ivar Nørve, Jack Fjeldstad og Egil Lorch.