President og ikon

Etter et uhyre jevnt presidentvalg ble demokraten John Fitzgerald Kennedy 8. november 1960 utropt som vinner. Bare 43 år gammel ville han bli den yngste presidenten i USAs historie. For mange bar seieren bud om forandring og optimisme i en verden preget av kald krig og atomkappløp.

USAs første kjendispolitiker

Fjernsynet ble en viktig faktor i valgkampen, og Kennedys gode utseende og sjarm ble utslagsgivende for seieren. Kennedy hadde et fast grep om TV-seerne, mens et flertall av radiolytterne holdt med den uendelig mye mindre glamorøse motkandidaten, Richard M. Nixon. Med en kone som i tillegg minnet mer om en Hollywood-stjerne enn presidentfrue, ble paret snart feiret som kjendiser og stilikoner over hele verden.

Les: Jacqueline Kennedy

Nederlag på nederlag

Hans første år som president ble derimot preget av en serie katastrofer.
I april 1961, mindre enn tre måneder etter at han tiltrådte som president, ga Kennedy grønt lys for invasjonen av Bay of Pigs på Cuba. Målet var å styrte Fidel Castro, men elendig planlegging gjorde at operasjonen endte i fiasko og et personlig nederlag for den unge presidenten.

Krustsjov i Wien

Kennedys møte med Nikita Krustsjov samme år ble heller ingen suksess. I et forsøk på å demme opp for flyktningestrømmen fra østblokken til vest, møttes de to statslederne i Wien 4. juni. Krustsjov utfordret det han oppfattet som en svak amerikansk leder, og den politiske og personlige kjemien dem i mellom sviktet totalt. Kanskje bidro Kennedys kraftløse opptreden til både byggingen av Berlinmuren og Cuba-krisen litt senere.

Vokste seg sterk

Senere skulle han vise seg fra en annen og sterkere side, ikke minst i utenrikspolitikken. Under Cuba-krisen i oktober 1962 tvang en kald og bestemt Kennedy Sovjetunionen til å trekke tilbake rakettene de hadde utplassert på den karibiske øya.

Borgerrettigheter og Apollo-programmet

På hjemmebane innledet Kennedy kampen for like rettigheter, og foreslo det som senere skulle bli borgerrettighetsloven av 1964. Kennedy var også mannen bak det storstilte amerikanske romfartsprogrammet. I mai 1961 erklærte han at USA hadde til hensikt å lande en mann på månen innen tiårets utgang. Apollo-programmet ble en formidabel suksess, og 20. juli 1969 satte Neil Armstrong føttene på månens overflate. Det fikk ikke Kennedy oppleve.

Les: Den lengste reisen

Skuddene i Dallas

Kennedy fikk bare 1000 dager i Det hvite hus. 22. november 1963 ble han skutt og drept under et besøk i Dallas, Texas. Den antatte gjerningsmannen, Lee Harvey Oswald, ble arrestert rett etter drapet, men nektet enhver befatning med attentatet. To dager senere ble Oswald selv skutt for åpent kamera av nattklubbeieren Jack Ruby på Dallas` hovedpolitistasjon. Begge drapene er fremdeles gjenstand for utallige konspirasjonsteorier.

Les: Drap nesten USA-president nummer to på under eit døgn

I ettertid regnes John F. Kennedy som en av de store presidentene i USA. Han har blitt et amerikansk ikon på linje med James Dean, Marilyn Monroe og Elvis Presley, som også mistet livet unge, under tragiske og uklare omstendigheter.