Avsender for dette postkortet er Anne Kristin Thorset fra Vikersund.
Som liten lå jeg en del på sykehus og noe av det som gledet meg mest var å se pappas ansikt i døren.
Ansiktet
Det verste var å se han i døren når han måtte forlate meg igjen. Jeg var så stolt av min far. Han hadde et strålende ansikt, brun av solen, smilende blå øyne og et strålende smil.
Dessverre ble min far tidlig syk og ble selv liggende den siste tiden av livet. Da satt jeg ved hans seng og betraktet dette ansiktet, som jeg alltid hadde elsket. Dag for dag så jeg hvordan det forandret seg.
Til siste slutt
De som ikke kjente ham visste ikke hvilken flott mann han hadde vært. Ikke noe kunne rive meg bort fra ham. Min far og jeg delte interessen for musikk, også ved livets siste fase fylte musikken rommet, dempet panfløyte som blandtet seg med duften av blomster fra alle hans venner som elsket ham.
Jeg var der til siste åndedrag og det har hjulpet meg siden.
