NRK Meny
Normal

Oscarutdelingen 1995

Min Oscar var ingen standard unge da han kom til verden. Han var sannelig vanskapt i ordets gamle forstand. Og allikevel så utrolig velskapt. Han kom slik han skulle være, min Oscar.

Oscar og mamma Anne Dean-Refsum

Oscar og mor Anne Dean-Refsum

Foto: Privat

Hør: Postkort: Oscarutdelinga i 1995

Dette postkortet ble sendt inn av Anne Dean-Refsum

”Det er ikke sikkert han overlever operasjonen”, sa legen. Følge poden på ni år inn på operasjonsstuen. Han trillende inn i en seng, jeg tuslende ved siden av. Ikke vite om jeg skal se han levende igjen etter operasjonen.

Fem lange operasjonstimer der på Riksen. Ut-av-kroppen-følselse for meg, Anne-mor. Planlegge begravelsen. Må i hvert fall ha med Max Mekker-låta som Oscar elsker: ”Jeg digger digger digger digger deg, digger deg, digger deg, digger deg”. Tenke ut hvem som skal få dødsbudskapet: Mine foreldre først, så mine søsken, deretter skole og jobben.

Tenke tilbake ti år, da jeg gikk gravid: ”Jeg håper det blir en jente”, sa min mor, ”men bare barnet er velskapt, så er det det samme”. ”Og hvis barnet ikke er velskapt,” spurte jeg, ”skal jeg kaste det?”

Ingen standard unge

Min Oscar var ingen standard unge da han kom til verden. Han var sannelig vanskapt i ordets gamle forstand. Og allikevel så utrolig velskapt. Han kom slik han skulle være, min Oscar.

Pga. seteleiefødsel, ble Oscar i hui og hast brakt ut på gangen rett etter fødselen for å få opp slim og blod fra luftveiene. Jeg så han først etter noen minutter da de, barnelege og jodmor, kom inn med han pent innpakket i blått sykehusteppe.

Ordene: ”Du har født en livskraftig sønn, men...”. Bøy i knærne stikk motsatt vei av hva som vanlig er. Det viste seg snart at det ikke bare var bena det var trøbbel med. Et sjeldent syndrom ved navn Larsen. ”Unge hr. Larsen” ble Oscars tilnavn. Og unge hr. Larsen skulle gjennom en hel del operasjoner i løpet av sine første leveår: Ben, navle, nakke, øyne og ører ble lagt under kniven, enkelte av kroppsdelene flere ganger. Antall operasjoner ble raskt tosifret.

Akutt hjertesyk

Så telefonen fra Oscars far for tre år siden. De var på helgeferie på vestlandet. ”Om det var kjent at Oscar hadde noe hjertetrøbbel?” Jeg som trodde jeg var ekspert på Larsen syndrom! For det er jo ingen i vårt helsevesen som kan kalles ekspert på Larsen. Eksperten, det er liksom meg, Anne-mor. Her var et felt jeg ikke hadde fått med meg.

Oscar ble, via ambulanse mellom to sykehus på vestlandet, fraktet i ambulansefly til Gardermoen og deretter med helikopter til Rikshospitalet. Klokka passerte midnatt. Min livsledsager og jeg ventet på Riksen da han ankom. Grundige undersøkelser. Rynkede panner. Sønn som lurte på om han kunne gå på skolen mandag. ”Ikke det? Tirsdag da?”

Tyngste farvel

Så legekonklusjonen: Stor utposing på aorta, drøye syv centimeter. Blod hadde begynt å sive ut av åren. Operasjon måtte til der midt på natten. Klokka tre inn på operasjonsstuen. Oscar og mor. Og en haug med medisinsk personalet.

Klappe gutten på kinnet og si ha det. Tyngste ”ha det” noen gang for meg. Kaldsvette i fem lange timer på et sykehusrom. Med alle mulig tanker rasende gjennom hodet.

Oscar lever!

Oscar rett etter hjerteoperasjonen

Oscar etter hjerteoperasjonen

Foto: Privat

Så, endelig, klokka åtte kommer den forløsende beskjeden: ”Det har gått bra, Oscar lever!" Ny, kunstig hjerteklaff måtte til, og blodfortynnende piller må tas resten av livet fulgt av månedlige blodprøver og legeundersøkelser flere ganger i året. I tillegg til alle andre legeundersøkelser han må ha med seg.

Men pytt, pytt. Min Oscar overlevde hjerteoperasjonen og fikk lov til å feire sin 10-års dag tre måneder etter. For meg, Anne-mor, tok det lenger tid å kommer over kaldsvettingen og alle tanker den fem timer lange operasjonen avstedkom.

Vilje av stål

I dag er Oscar tolv og et halvt år. Det er mangt og meget Oscar ikke fikser. Han blir aldri noen fotballspiller. Han kommer aldri først i mål på en 100-meter. Oscar kan aldri bære sin mor om det skulle kreves. Og allikevel: Han er visserligen en livskraftig gutt! Starten på livet hans har ikke stoppet han i å utfolde seg. Med en vilje av stål har han fått til mye.

Han mestrer svømming, tok 500 metersmerket her ved påsketider. Han mestrer å sykle på tohjul - dette var noe han fikset selv i våres. Motivasjon er alfa og omega. Oscar er en kløpper på datamaskinen. Skriver fortellinger så tastaturet hopper.

Fantastisk humør

Googler frem det meste av hva reiser med fly og tog angår. Lurer du på billigste - eller kanskje raskeste - reisemåte til New York? Spør Oscar og du får svar! Oscar elsker å gå til nrk.no og se på Borettslaget. Du skal høre han når han imiterer Linda, for ikke å snakke om Pirka!

Poden går gjerne på butikken og handler mat. Han smører sin egen matpakke og kan godt lage middag. Jeg er viss på at han fint kunne klare seg et par døgn alene om det måtte til. Og så er Oscar er velsignet med et fantastisk godt humør. Det er mange smil og godord her i huset.

Jeg takker for Oscar-prisen som ble meg til del i 1995: )