NRK Meny
Normal

Oktogonen i Roma

I våre dager ville vi kanskje ha kalt det en byggekomité, men nesten ingen ting er kjent fra den store reisen biskop Eystein Erlendsson fra Nidaros gjorde til Roma midt på 1100-tallet...

Oktogonen i Nidarosdomen, inspirert av Romas eldste kirker.
Foto: Nidarosdomens Restaureringsarbeider

Olavskoden

Allerede på slutten av 1000-tallet var Hellig Olav en av Nordens mest populære helgener, og pilegrimene strømmet til kirken i Nidaros. Men kunne Olavskulten bygges videre ut ? Kunne alteret med helgenskrinet til St. Olav bli like kjent og populært som de store reisemålene Santiago de Compostela, gravkirken i Jerusalem og Peterskirken i Roma ? Og kunne Olavskulten føre til at erkebispesetet i Nidaros ble fullt på høyden med de andre, europeiske kirkeprovinsene.

Til Roma i 1157

Turister og troende strømmer over Petersplassen tidlig en lørdag morgen. Museum skal under jorden.

Turister og troende strømmer over Petersplassen tidlig en lørdag morgen. Museum skal under jorden...

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

-Da biskop Eystein Erlendsson ble biskop i Nidaros i 1157 var dette hans politiske program, sier Nidarosdomens arkeolog, Øystein Ekroll. I Museum følger vi i fotsporene til biskop Eystein da han straks etter utnevnelsen reiste til Roma for å få Pavens velsignelse. Biskopen ble borte i fire år, og svært lite er kjent fra hans reise. – Vi vet at han fikk sitt Pallium fra Pavens hånd, det var en del av utnevnelsen, og vi må bare regne med at biskopen og hans følge ble inspirert av det de så i Roma. Han så hvordan martyr- og helgengraver var steder der man reiste store bygninger og at folk kom strømmende til. Og biskopen må ha studert den spesielle utformingen av St. Stephans gravkirke og døpekirken San Giovanni like ved Laterankirken hvor Paven hadde sin residens.

Kultskaper

Martyrkirken San Stephano di Rotunda er en av kirkene som kan ha inspirert biskop Eystein.

Martyrkirken San Stephano di Rotunda er en av kirkene som kan ha inspirert biskop Eystein.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

I Museum tar Ekroll lytterne med til disse stedene og viser hvordan alterene der er utformet som åttekantede byggverk, oktogoner. – Dette er en bygningsstil som går tilbake til de romerske keiseres mausoleer og gravene til de første, kristne martyrer, sier Ekroll, som i sin doktorgradsavhandling tar for seg utformingen av Olavsalteret i Nidarosdomen, som nettopp er formet som et åttekantet byggverk i tre etasjer inne i kirken. - Biskop Eystein gjorde mye mer enn å fornye Nidarosdomen, han skapte en hel kult rundt Hellig Olav. Den besto i litteratur, musikk og en helt ny liturgi.

Synlig minne

Dåpskirke i Roma som kan ha vært modell for oktogonen i Nidarosdomen.

Dåpskirken vegg i vegg med San Giovanni er en av de få åttekantede kirkene i Roma som kan ha vært modell for oktogonen i Nidarosdomen.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– Og den store sjansen kom det samme året biskopen kom hjem fra Roma, sier Ekroll. Da var det statskupp i Norge og Eystein støttet barnekongen Magnus Erlingsson. –Men prisen var at kongen måtte ofre sin krone på Olavs alter, i praksis tok han sitt kongedømme fra det som fra da av var Rex Perpetuus Norwegia. Hellig Olav hadde blitt Norges evige konge, kirken kontrollerte kongemakten. Både erkebispesetet og Norge hadde funnet sin plass blant Europas fullt utviklede kongeriker og kirkeprovinser. Og av hele biskop Eysteins prosjekt er oktogonen i Nidarosdomen det mest synlige minne vi har av dette, sier Ekroll.

Få med deg spennende historie i Museum, NRK P2, lørdag 8/12 kl. 16.03 og søndag 9/12 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.