Nidarosdomens orgelmester

”Fransk katedralklang” - orgelkonsert i Nidarosdomen 1. aug. under Olavsfestdagene
Suite av Jean Langlais, Suite av L. N. Clerambault, Sonate nr. 1 av d-moll Guilmant.
Domkantor Per Fridtjov Bonsaksen på Wagnerorglet (1741) og Steinmeyerorglet (1930).
Sendes i P2 til høsten.

Søndagskvelden ble en mektig illustrasjon av Nidarosdomens orgelressurser under overskriften ”Fransk katedralklang”.

På to orgelkrakker satt Per Fridtjov Bonsaksen, som innledet på barokkorglet, hans hjertebarn og som sto ferdig gjenoppbygget i 1995.

Denne gangen var det ikke Bach på programmet, men en suite av franske Clerambault, en samtidig av Bach og aktiv i Paris under kong Ludvig 15.

Kruseduller

Den franske orgelstilen presenterer de forskjellige delene av orglet med sine trompeter og andre solostemmer. Det var en fryd å høre Wagnerorglet i disse spenstige satsene.

De mange krusedullene i ornamentikken kom på plass i melodiføringen og i et stramt tempo, men samtidig med en levende og varm frasering.

Klangidealer

Konserten ble en fin anledning til å observere forskjellene mellom de to orglene og samtidig de to betydeligste klangidealene i orgelhistorien.

Barokkorglet består av mange karakteristiske solostemmer og med en frisk, diskantpreget klang.

Orkester

Når så solist og publikum flyttet seg til den vestlige delen av katedralen, der kveldssolen rødmet gjennom det store rosevinduet, hørte man i orglet fra 1930 en helt annen klang. Her er idealet et symfoniorkester, et sammensmeltet, kraftfullt uttrykk og med mørkere valører.

Det er ikke uten grunn at Alexandre Guilmant er kommet i skyggen av den litt eldre og mer originale César Franck. Men Guilmant har flukt og fantasi, og etter å ha vært uglesett av barokkpuristene i forrige generasjon av norske organister, er han nå fullt tilbake med sin stormende romantikk.

Symfoni

Guilmant har også brukt betegnelsen symfoni, som av Brahms eller Tsjaikovskij, om sin sonate fra 1874, og orglet utvikler temaene som i en orkestersymfoni.

Bonsaksen kastet seg over den praktglade musikken med virtuose fingre og føtter, og Guilmants sonate ble et mektig punktum.

1900-tallsdrakt

Da hadde vi også i midten av konserten hørt et verk av den franske 1900-tallskomponisten Jean Langlais, som bygger på den franske barokkstilen til Clerambault i sin ”Suite Brève” (Kort suite, 1947).

Det ble et givende møte mellom barokk og nyere tid når dette ble spilt på Steinmeyerorglet, altså barokke reminisenser i 1900-tallsdrakt med en fin bruk av mange franske klanger som dette tyskbygde orglet også har.

Artistisk

Suiten till Langlais utdypet bildet av den uimotståelige artistiske åre i den franske musikken.

Alle slags melodier og rytmer har en plass i en fordomsfri og munter musisering

To restaureringer

Selv om Bonsaksen (født 1946) nå har trappet noe ned i sin domkantorstilling, var det ikke noe pensjonistpreg over hans vitale spill.

Han etterfulgte Ludvig Nielsen som domkantor i 1976. Han videreførte sin forgjengers omfattende arbeid med kor og orgelspill knyttet til gudstjenester og konserter. Og det har vært mange store begivenheter, ikke minst knyttet til kongehuset der han har vært musikalsk ansvarlig.

Norges største

Etter at barokkorglet var restaurert i 1995, kom restaureringen av 1930-orglet på dagsorden. Det er Norges største og i omfang tre ganger så stort som barokkorglet.

Selv om Bonsaksen fikk det til å klinge overveldende ved søndagens konsert, er det i dårlig stand og ikke brukt i sitt fulle omfang.

Glede seg

Det har vært mye intern uenighet i miljøet i Trondheim og i norsk orgelmiljø omkring restaureringen av dette kjempeorgelet bygget av tyske Steinmeyer, Bayern. Men nå står man foran en anbudsutlysning av restaureringen. Det betyr en grundig opprenskning, fornyelse og bedre plassering av nærmere 10 000 orgelpiper.

Det er grunn til å glede seg til den gjeninnvielsen……