Massegrav fra jernalderen

Makabert funn

Da myrene ved Mossø like ved Skanderborg på Øst-Jylland ble drenert lå det hundrevis av kranier, lårben og skjelettrester langs grøftekantene. – Det er bein fra kuer, fikk barna vite, for at ikke det makabre synet skulle skremme vettet av dem. Det er arkeolog og museumsinspektør Ejvind Hertz som forteller denne historien fra 1940-tallet om de første funnene av det som i dag er Europas største, arkeologiske samling av menneskebein fra jernalderen. – For to tusen år siden var hele dette området overstrødd av små sjøer, myrer, høydedrag og lunder.

Verdenskjent offerdal

I de første tre-fire århundrene av vår tidsregning var dette en offerdal, en hellig elvedal, sier Ejvind Hertz. Fra før har våpenfunnet fra Illerup , datert to hundre år etter massegraven, gjort dalen verdensberømt. Med de arkeologiske utgravningene i sommer er det ikke lenger noen tvil om at det må ha vært en vedvarende praksis å ofre fiendens skjeletter og våpen i rituelle seremonier etter store slag. – Vi har beinrester fra minst 220 enkeltindivider, datert temmelig nøyaktig til år 0. - Vi fant 425 knokler bare på de 40 kvadratmeter vi undersøkte i sommer, sier Hertz. – Hele sjøbunnen må ha vært full av menneskerester, sier han.

Hver knokkel sin historie

I Museum forteller Ejvind Hertz og biologisk antropolog Lene Mollerup om hva knokler og kranier kan fortelle om jernaldermenneskene. – Vi regner med at det er en angripende hær som er blitt slått og senere ofret. Alle individene vi hittil har analysert er menn i alderen 13 – 45 år, sier Mollerup. I tillegg til skader etter hugg og stikk, som tydelig kan ses på materialet, er det også en annen, makaber oppdagelse. – De falne må ha blitt liggende og råtne på slagmarken i minst et halvt år. Der har likene blitt spist av rovdyr, og først når skjelettene har blitt helt renset har de blitt samlet inn og kjørt med kjerrer ned til sjøen.

Historier om vår fortid avdekkes

– Vi har ett skjelett som kanskje hører anatomisk sammen. Alle de andre delene er spredt utover. Dette ene individet kan ha vært selve hærføreren. Kanskje han har fått leve helt til offerseremonien for så å ha blitt ofret helt til slutt, sier Hertz. Det er utført noen foreløpige DNA-tester på materialet, men det er ennå for tidlig å si hvor den angripende hær kom fra. Kanskje kom de fra Vest-Skandinavia og det som er Norge i dag, på samme måte som en av teoriene rundt det store våpenfunnet. – Men det eneste vi foreløpig kan si er at beinrestene stammer fra det nordgermanske området, hele Skandinavia, Sverige og Norge, inkludert Baltikum er mulig.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 3/11 kl. 16.03 og søndag 4/11 kl. 08.03. Peogramleder er Øyvind Arntsen.