Avsender for dette postkortet er Ingrid Otterbu fra Fyllingsdalen i Bergen.
Vi skulle på campingtur med telt; fire voksne og fire barn. Startet i Bergen en grytidlig morgen i juni, for å nå ferge før alle de andre hadde stilt seg i kø.
Fullt!
Ut på ettermiddagen kom vi til Hamar, slitne og trøtte. Fullt! Det var nedtur, men det skulle bli verre. Alle de andre hadde kommet før oss - på alle campingplasser i området, viste det seg.
Det ble et stress, og kvelden ble sen. Vi endte opp i hotell på Jeløya. Der hadde de to rom i første etasje. Til køys med ungene. En rundelig dram til de voksne, og så god natt.
I to-tiden våknet jeg og skulle tisse. Vi hadde ikke pakket ut, så alle sov i det vi hadde underst. MITT underste var en leopardmønstret bikini. Det er en svettejobb å sette opp telt, nemlig, og jeg hadde vært så «lur» at jeg hadde forberedt meg på å kunne kaste klær og så kaste meg over teltstenger i et egnet antrekk.
Toalettet var i korridoren.
Ingen reagerte
Da jeg kom tilbake, hadde døren «vår» gått i lås. Innenfor lå en voksen og to barn som var utslitte etter en stressende dag. Ingen reagerte på banking og forsiktige rop. Heldigvis ble døren i naborommet åpnet.
Redning! Jeg krysset rommet og klatret ut vinduet - glad, fordi jeg visste det var et åpent vindu ved siden av.
Jeg hadde det ene beinet i vinduskarmen, på vei inn, da jeg hørte noen rope. Rett over plenen så jeg en politibil, og ved siden av sto to mistenksomme personer i uniform.
En politimann på hver side
Jeg klatret videre. Det var ikke spesielt lurt. Snart sto jeg i resepsjonen i min leopardbikini, med en politimann på hver side, og skulle forklare at jeg var en normal, snill og uskyldsren person, som rett og slett bodde en natt på hotell.
Neste morgen, til frokost, ble jeg hilst god morgen av de ansatte på hotellet. Alle syntes å kjenne meg. Det var først da jeg tilsto for mine medreisende.
Etterpå - en stund etterpå - var det morsomt. Og så ble det campingtur.
