Selvfølgelig er Lang Lang et teknisk vidunder også. Frédéric Chopins (1810-49) to klaverkonserter, som ble skrevet i årene 1829-30 av den pur unge pianist-komponisten, krever en virtuos pianist slik Chopin var det selv. Utøveren må beherske et teknisk krevende partitur bestående av lynraske løp, triller og annen ornamentering, samt omfattende akkordikk - i begge hender.
Med stumpen på pianokrakken i Wien
Når man skal beskrive dette "noe" som løfter spillet til noe mer enn blendende teknikk, henfaller man lett til tomme begreper som " dyptfølt" , "modent " eller enda verre " levd liv ". Nei, vi må spørre konkret hva den lille fyren på 26 gjør. Hva er det gutten med den kule hårsveisen og popstjernestatus i Kina gjør, når han sitter der med stumpen på pianokrakken i selveste Musikverein i Wien?
Mer enn teknikk
Lang Lang spiller Chopin som om det var Mozart. Lett, klart, luftig. Skiller umerkelig mellom tonene, har sparsom pedalbruk. Han drar aldri frasene ut i manierte salonggester - som å sakke og øke tempo altfor mye. Men innenfor en jevnt rymtisk grunnpuls, gjør han ørsmå forskyvninger i melodilinjen. Frasene - de musikalske setningene - blir subtilt mer nyanserike, og uttrykker dermed noe mer enn teknisk briljans. En sammenligning kunne være det å foredra en komplisert tekst høyt slik at tilhøreren får med seg meningen og ikke bare ordene lest pent i riktig rekkefølge.
Klassisimen møter romantikken
Samtidig lener Lang Lang seg mot et stort stort fett orkester, Wienerfilharmonikerne, og den klangelskende dirigenten Zubin Mehta. Klassisismen møter romantikken og går opp i en høyere enhet, kunne man si, selv om også dette er farlig nær en anmelderfloskel.
Rubinstein som superideal
Når Lang Lang velger å spille Chopin på denne klare, lett antiromantiske måten, ligger han ganske tett opp til sitt store forbilde når det gjelder Chopin-fortolkning; polske Arthur Rubinstein (1887-1982). På Rubinsteins innspilling av f-moll-konserten fra 1958 møter man et nesten hammerklaveraktig tørt anslag og en subtil rytmevariasjon innenfor taktene. Men også nålevende pianister som Martha Argerich og Krystian Zimerman, også han polsk, hører med til Lang Langs favoritter blant verdens fremste Chopin-fortolkere.
Vinner hjertene
Han er en formidabel pianist, den unge kinseren. Talentet hans var tydelig allerede i femårs-alderen. Chopins f-moll-konsert var den første konserten han spilte offentlig , 13 år gammel. Lang Lang deltok i den prestisjetunge Tsjajkovskij-konkurransen for unge musikere i Moskva. I platens tekstheftet forteller han morsomt om hvor lite han egentlig forsto av den forelskede stemningen som Chopin selv hadde vært i da han komponerte verket. Men så ba faren ham tenke på et pent landskap og på det å savne mamma som satt hjemme i Kina og ventet. "Og så vant jeg" flirer Lang Lang i teksthefteintervjuet. Han fortsetter å vinne - hjerter og hoder - med sin Chopin.
