Kverndokk fornyer kirkemusikken

Te Deum (Store Gud vi lover deg) av Gisle Kverndokk, uroppførelse
Messe i B-dur av W. A. Mozart
Fra Strykekvartett i Ess-dur opus 127 av L. van Beethoven
Det Norske Solistkor
Solister: Silje A. Johnsen og Astrid S. Dahlen
Lars Notto Birkeland, orgel
Oslo strykekvartett
Dirigent: Grete Pedersen
Margaretakyrkan torsdag 11. mars under Oslo internasjonale kirkemusikkfestival
Sendes i NRK P2 fredag 12. mars kl. 19.30 Programleder Arild Hansson

Gisle Kverndokk kan bruke et stort arsenal av virkemidler. Han er operakomponist, snart aktuell med ”Jorden rundt på 80 dager.” At han også kan komponere populært har han vist i en rekke fengende musikaler. I ”Te Deum” spiller han på mange strenger, først og fremst de modernistisiske, og skaper fengslende musikk.

Annet ståsted

Ny kirkemusikk er som oftest skapt av komponister med kirkemusikalsk bakgrunn, fra Lindeman til Mørk Karlsen. Oslo internasjonale kirkemusikkfestival har ofte valgt komponister med et annet ståsted. Det kan være en fruktbar vei som gir nye løsninger.

Bruken av strykekvartett sammen med solister, kor og orgel var et originalt og vellykket ønske fra festivalen.

Perspektiv

Konserten ble innledet med en nydelig frasert messe av Mozart og en nærmest mahlersk kvartettsats av Beethoven. Det var alt såre vakkert, men det satte ikke Kverndokks musikk i noe spesielt perspektiv. Det hadde nok vært mer naturlig med et mer helhetlig program.

Napoleon

Det er ikke bare enkelt å gå i fotsporene til en mengde Te Deum-komponister som Purcell og Berlioz, Verdi og Britten. Te Deum synges til og med i Puccinis opera ”Tosca” når Napoleon taper på slagmarken.

I Margaretakyrkan var det et fredeligere formål.

Festivalen har gjennom mange år lyktes fint med å kontrastere Bach og klassikerne med splitter ny musikk. I år er Te Deum-teksten et gjennomgående tema med flere ulike tonesettinger.

Ambrosius og Augustin

Historien forteller at da biskop Ambrosius døpte Augustin i Milano i år 387, sang de begge denne sangen.

Noen sier at en biskop i nåværende Serbia skrev teksten på 300-tallet. Og med mange ulike tonesettinger har den vært brukt som uttrykk for den store takk og festivitas.

Norske gudstjenester

Festivalens programhefte er ganske tilbakeholdende med informasjon om tekstens historie og med å alminneliggjøre linjen fram til at Te Deum er høyst levende i salmeboken.

Den synges ofte i norske gudstjenester slik:: ”O store Gud, vi lover deg, til evig tid vi takker deg! All verden sanner det og vet at du er Gud av evighet.”

Dramaturgisk

Kverndokks tonesetting begynner ikke tradisjonelt med den helt store hallelujastemningen. Han begynner forsiktig med små, gregorianske intervaller som vokser i et voldsomst crescendo fram til bombastiske proklamasjoner.

Komponisten tenker musikkdramatisk ut i fra teksten. Og han er dramaturgisk bevisst når han bygger opp store dynamiske buer og kontraster mellom sang, strykere og en fargerik orgelsats.

Gripende skjønnhet

Han har sagt at han er inspirert av ”Salmesymfonien” til Igor Stravinsky, og det hører man.

Tonespråket er komplekst og krevende. Og på en slik klangbunn fremstår de mer romantiske partier med en særlig gripende skjønnhet, som i koralen ”Salvum fac populum, tuum, Domine” ”Herre, frels ditt folk!”

Jubileum

I Margaretakyrkans akustikk ble den kraftfulle korsangen ekstra lys og briljant, nesten skarp. Men man kunne også glede seg over en nydelig korklang, samstemt og velmodulert. Det er 60 år siden Det Norske Solistkor ble startet av Knut Nystedt og 20 år siden Grete Pedersen tok over.

I samspill med Oslo strykekvartett og organisten Lars Notto Birkeland viste Solistkoret at det ikke hviler på sine fortjente laurbær, men arbeider kontinuerlig og vet at bare det beste er godt nok.