Fem timer Kiss
Til sammen fem timer konsertopptak med Kiss er samlet i cd-boksen ”Alive 1975-2000” (Universal), mens Steve Harley nøyer seg med fire timer når han skal oppsummere sin platekarriere så langt.
Kiss ga ut sitt første konsertalbum ”Alive” i 1975. Det regnes fremdeles for å være et av rockens beste live-album. Oppfølgeren ”Alive II” kom allerede to år senere, mens ”Alive III” ikke kom før i 1993.
Disse tre albumene er nå samlet i en hendig liten boks, sammen med en fjerde cd som inneholder et tidligere uutgitt opptak gjort på nyttårskonserten 1999 av originalbesetningen.
Boksen er utstyrt med et lite hefte på 72 sider, der man i tillegg til alle bildene fra lp-utgivelsene også kan lese kommentarer fra bandmedlemmer, produsenter og andre impliserte. Et supert suvenir for fansen, og en perfekt introduksjon for de som ennå ikke har noe av Kiss.
Høydepunktene fra ti Steve Harley-plater er nå samlet i den lille boksen ”The Cockney Rebel” (EMI).
Fire timer Harley
Steve Harley har hatt en lang og spennende karriere siden han debuterte med Cockney Rebel tidlig på 70-tallet. Høydepunktene fra hans ti album er nå samlet i den lille boksen ”The Cockney Rebel” (EMI).
Til sammen 42 innspillinger er fordelt på tre cd’er. Vi får alt fra de velkjente slagerne ”Sebastian” og ”Make Me Smile” til mer ukjente perler som ”Innocence and Guilt” og ”The Lighthouse”.
En usedvanlig spennende reise fra det utflippede 70-tallet til en mer sober livsstil i et nytt årtusen, men hele tiden med en artist som er fokusert i sin kunst. Eneste minus er heftet, som ikke teller mer enn 12 sider. Burde vært 40. Minst.
Ni av Peter Hammills plater er nå gjenutgitt med forbedret lyd, bonuskutt og cd-hefter der artisten selv ser tilbake på sitt virke.
Fire timer Hammill
Peter Hammill er en av disse britiske artistene som vanligvis plasseres i båsen for eksentrikere. Det vil si båsen hvor man også finner Syd Barrett og Kevin Ayers – artister som ikke er redde for å stake ut nye musikalske veier i rockens landskap.
Hammill var i sin tid en av drivkreftene i det progressive bandet Van Der Graaf Generator – et band som nylig ble gjenforent og som stadig turnerer. Han ga ut en rekke gode (og ikke minst spennende!) plater på egenhånd gjennom 70- og 80-tallet. Ni av disse er nå gjenutgitt med forbedret lyd, bonuskutt og cd-hefter der artisten selv ser tilbake på sitt virke.
Kjenner du til artisten fra før, vet du hva du har å gjøre. Har du ikke hørt om Peter Hammill, men setter pris på musikk som overrasker like mye som den gleder, er du herved oppfordret til å snuse opp en av de ni titlene fra Virgin:
”Fool’s Mate” (1972), ”Chameleon In The Shadow Of The Night” (1973), ”The Silent Corner & The Empty Stage” (1974), ”In Camera” (1974), ”Nadir’s Big Chance” (1975), ”Over” (1977), ”The Future Now” (1978), ”pH7” (1979) og ”A Black Box” (1980).