Kina: Fra kollektiv til individ?

Hvordan reflekterer kunst og populærkultur i Kina de enorme forandringene i økonomiske og sosiale forhold de siste årene?

Opptatt av frihet

Professor Mette Halskov ved Universitetet i Oslo har forsket på individualisme hos unge mennesker på landsbygda i Kina. Hun finner klare trekk på en helt ny holdning hos den nye generasjonen voksne. De bryter med eldre kinesiske familiestrukturer og de påtvungne kollektivene under Kulturrevolusjonen.

- Ungdommene i dag er opptatt av frihet, fri kjærlighet, og personlig utvikling. Det nye, åpne jobbmarkedet påvirker dem. Det gjør også populærkulturen som blir formidlet gjennom massemedia. Noen slutter på skolen for å jobbe på fabrikker. Det gjør de fordi de selv ønsker å flytte på seg og oppleve nye ting. Ikke bare ut fra fattigdom eller nødvendighet.

Kinesisk samtidskunstboom

Under kulturrevolusjonen jobbet de fleste kunstnere for staten med å lage propagandakunst etter bestilling. Portretter av Mao eller idylliserende bilder av militæret i hyggelig samkvem med folket var motivet. Hvilken kunstner som sto bak, var ubetydelig.

Opprør mot gamle former

De siste 25 årene har derimot mange kunstnere gjort opprør mot de gamle formene og lager kunst tydelig motivert fra egne ønsker. De kombinerer ideer fra vestlig konseptkunst med kinesiske materialer, symboler og filosofi, og er populære både hjemme og i Vesten. Man snakker om en boom i kinesisk samtidskunst.

Kinesisk kunst på Astrup Fearnley

Astrup Fearnleys direktør Gunnar Kvaran har kurert utstillingen PING PONG med åtte verk av kunstneren Huang Yong Ping. Hans 40 kvm store kopi av Colosseum, laget i terrakotta, blir sakte tatt i besittelse av planter, ugress og jord.
- Slik kommenterer Ping tingenes – og maktens - forgjengelighet, sier Kvaran.

– Ping er en globalt orientert kunstner, men som likevel er dypt festet i kinesisk tankesett. De kinesiske kunstnerne er et frisk pust i samtidskunsten.

Hør Radiofront i NRK P2
søndag kl. 12.03 eller tirsdag kl. 20.30