Håkon Brusveen tvilte lenge da han ble spurt i 1962. For å være radioreporter var en alvorlig sak. Ikke hadde han noen som helst utdannelse til å være reporter. Og ikke snakket han verken normalisert bokmål eller nynorsk, som var et viktig debattema allerede den gangen.
Overtalt
Det måtte en ekstra runde med overtalelse til. Så sa han ja til Jan Frydenlund fra NRKs sport-og reportasjeavdeling under et hyggelig vennetreff. Og var på plass sammen med vår kanskje mest legendariske sportsreporter Bjørge Lillelien under Holmekollrennene i 1963.
Og deretter ble det ikke ordentlig langrenn på radio, uten at n'Håkon rapporterte langrennsfaglig, - aller helst ute fra løypa...
Bakgrunn
Han var småbrukersønnen som jobbet i skogen om vinteren. Som mange andre av skiløperne våre på midten av forrige århundre.
Han var liten og spebygd og hadde astmaplager som gutt. Han begynte med terrengløp sommerstid og etter hvert langrenn om vinteren. Planla både gartnerutdannelse og kanskje snekkerlære. Men ble skiløper.
Og så åpnet den unge mannen fra Vingrom bråkjekt sportsbutikk i storbyen Lillehammer. På sytten kvadrat med varebeholdning for tjue tusen kroner på lånte penger. For å ha noe å leve av ved siden av skiløpingen. Edle medaljer ga ikke så mye å fø familien på.
Selv om skikarrieren på topplan var spennende nok...
Reporter
Så var det altså at Frydenlund ville ha ham med på NRKs lag. Det var vanskelig, syntes Håkon. Han leste aviser og hadde fått med seg debatt og språkstrid. Han snakket den dialekten han gjorde og hadde ikke mye skolegang.
Til slutt sa han ja til å assistere legendariske Bjørge Lillelien i Holmenkollrennene i 1963. Han testet føret og vurderte hva det skulle smøres med lenge før noen andre journalister.
På tross av mye frysing og andre vanskelige situasjoner, angrer han ikke. For alt han har fått være på med i mange sportsarrangementer, alle spennende menesker han har fått møte.
Det eneste han angrer litt, er at han ikke sa fra klarere når han skjønte -ut fra sine erfaringer, at ting kunne gå galt, at ting kanskje kunne vært gjort annerledes.
Dialekten
Og i en ettertankens samtale etter 25 år som ekspertkommentator, er han også svært glad for at han har "brøyta en veg" for bruk av dialekt og naturlig talemål i media. Han var glad for at han gikk med på å prøve seg som sportsreporter.
Som nok gjorde ham til en av våre mest kjente radiokjendiser på seksti- og syttitallet. For i tillegg var han jo med i underholdningsprogrammer, - både med trekkspillet og med muntre historier.
Den -en gang- spebygde og astmatiske småbrukersønnen fra fattige kår i Vingrom noen kilometer fra Lillehammer...
Dette og mye mer fortalte Håkon Brusveen om til NRKs Svein Byhring i programmet Hopla vi lever i april 1988. Og du kan høre mye av det om igjen nå.
NRK Gull gir deg kulturskatter fra NRKs innholdsrike arkiv. 24 timer i døgnet på digitalradio, og hver søndag kl. 07.03 i P2.
Programmet er ved Øystein Saxvik.
