Slade ga ut 17 LP-er i løpet av like mange år. Nå blir samtlige LP-er gjenutgitt på CD av Playground Music, med fine hefter, forbedret lyd og masser av bonusspor. I tillegg sendes det ut en CD-boks.
"P.I.L.S."-redaksjonen har hørt på de fire første titlene og CD-boksen, og her er det bare å gi seg ende over av begeistring: Slade låter enda bedre i 2006 enn for 30 år siden, mye fordi innspillingene har en friskhet og et snev av uhøytidelighet som mangler i mye av dagens rock. Men først og fremst er det fordi Slade faktisk laget noen uforskammet gode plater.
Slade ga ut 17 LP-er i løpet av like mange år. Nå blir samtlige LP-er gjenutgitt på CD.
”Slade Alive” burde i en rettferdig verden ha vært utgitt i en deluxe-utgave med hauger av bonuskutt fra samme konsert. I stedet får vi den nest beste løsningen: CD’en er dobbel, med alle de øvrige konsertplatene til Slade inkludert. Det betyr ”Slade Alive Vol. 2” (1978), ”Slade On Stage” (1982) og opptakene fra bandets historiske opptreden på Reading-festivalen i 1980. Kanonbra!
Solide studioalbum
”Slayed?” (1972) var bandets første helstøpte studioalbum, med klassikere som ”Mama Weer All Crazee Now” og ”Gudbuy T’Jane”. Etter en serie udødelige singler og en samleplate (”Sladest”) kom endelig et nytt album ut tidlig i 1974: ”Old, New, Borrowed And Blue”.
Dette er favorittplaten til svært mange fans, og det er lett å forstå. Her fungerte alt, og Slade klarte å vise hele sin musikalske spennvidde. Gjenhøret gjør at man blir oppmerksom på alle godbitene som finnes blant de ukjente sangene til Slade, så som ”My Town”, ”When The Lights Are Out” og sjekkelåten ”Good Time Gals”.
Det beste i boks
17 album (på 15 CD-er) kan gjerne virke avskrekkende mye, selv for en trofast Slade-tilhenger. Da kan et godt alternativ være boksen ”The Slade Box”, der de beste låtene er samlet på fire discer. Til sammen 84 titler – fra 1969 til de siste innspillingene gjort med originalbesetningen i 1991 – i vidunderlig remastret lyd. Ikke et eneste dødpunkt på veien.
I tillegg følger det med en 72-siders bok med en lang og velskrevet artikkel signert Keith Altham – som for øvrig er like legendarisk som Slade selv – og et bildeutvalg som vil få øynene til å renne over av gledestårer. Resultat: en av de best sammensatte CD-bokser som finnes på markedet.
Who-sjefens samlede
Over til Pete Townshend. Hvis du lurer på hva den kreative drivkraften fra The Who har gjort på egenhånd – og da spesielt i årene fra bandets forrige album i 1982 til i dag – kan du glede deg over at mannens samlede soloverker er gjenutgitt på CD. Playground Music har relansert alle titlene med bonuskutt, og de fleste har også nye artikler signert Townshend selv. Her er handlelisten:
”Who Came First” (1972), ”Rough Mix” (med Ronnie Lane, 1977), ”Empty Glass” (1980), ”All The Best Cowboys Have Chinese Eyes” (1982), ”White City” (1985), ”Deep End Live” (1986), ”The Iron Man” (1989), ”Psychoderelict” (1993) og de tre demosamlingene ”Scoop”, ”Another Scoop” og ”Scoop 3”.
”Slayed?” (1972) var bandets første helstøpte studioalbum, med klassikere som ”Mama Weer All Crazee Now” og ”Gudbuy T’Jane”.
Etter en serie udødelige singler og en samleplate (”Sladest”) kom endelig et nytt album ut tidlig i 1974: ”Old, New, Borrowed And Blue”.