Friere tøyler i gudstjenesten

Nå gir vi menighetene et ressursmateriale som vi håper kan inspirere til ny giv i gudstjenestearbeidet, sier fungerende informasjonssjef i Kirkerådet Gunnar Westermoen. 1.september 2008 sendes den nye gudstjenestereformen ut til høring blant et utvalg av landets menigheter. Den inneholder både forslag til ny ordning for hovedgudstjenesten, ny salmebok og ny tekstbok.

Større valgfrihet

Folk som kommer til gudstjeneste når den nye ordningen er tatt i bruk, vil nok ikke merke en revolusjonerende forskjell, men vi håper at denne reformen kan gi en gudstjeneste med større lokal forankring sier Westermoen. Med større valgfrihet for den enkelte menighet til å utarbeide sin egen grunnform på gudstjenesten, blir det også større variasjon og bredde. Det som tidligere i stor grad har vært prestens valg, blir nå et valg som skal gjøres av et gudstjenesteutvalg og menighetsrådet. En slik lokal tilpassning er det mange som har savnet til nå, sier Gunnar Westermoen . Selv om valmulighetene for liturgi og musikk nå blir flere, skal alle gudstjenestene i Den norske kirke fortsatt ha et kjernestoff som er gjenkjennbart uansett hvor du kommer.

Ny salmebok

Det er også utarbeidet forslag til ny salmebok. Med salmene vi har tatt med videre i fra de to salmebøkene som allerede eksisterer har vi jo i utgangspunktet over 700 salmer til disposisjon, når vi nå i tillegg har valgt ut 390 nye sanger og salmer, tenker vi oss at den nye salmeboka bør være i to bind, sier Gunnar Westermoen. Salmeboka vil også bli trykt med besifring, slik at det blir enklere å benytte andre instrumenter enn bare orgel. Ordinariemusikken (musikken til de faste leddene i liturgien) skal foreligge i ti varianter, det vil si i ti ulike musikalske stilarter som menigheten kan velge blant.

Nytt språk

Mange har opplevd det liturgiske språket som lite inkluderende og alt for livsfjernt og gammelmodig. Dette er det nå forsøkt gjort noe med. Forfatter Gro Dahle er en av dem som har deltatt i arbeidet med finne et språklig uttrykk som føles meningsfullt for folk flest. - Jeg har forsøkt å kle av den voldsomme geistlighetsdrakta, og i stedet ta på en alminnelig T-skjorte, sier Gro Dahle om språket hun har brukt i forslaget til en ny inngangstekst. Selv tror hun ikke på Gud, men synes ikke det har vært et hinder for arbeidet. - Jeg synes kirkerommet gir meg en eksistensiell følelse av å være til, av å finnes, og det har jeg prøvd å formidle.

Grundig arbeid

Det er ikke gjort i en håndvending for Den norske kirke å utarbeide forslag til en ny gudstjenestereform. Forslaget som nå sendes ut til høring er resultatet av nærmere 5 års arbeid. Og ennå er det langt fram. Dersom dette blir godkjent av Kirkemøtet i 2009, kan det bli tatt i bruk av menighetene fra første advent 2010.