Avsender for dette postkortet er Inger-Lise Bråten fra Sørum.
Sommerferien 1989 var mannen min, sønnen vår på 12 år og jeg på besøk i Bodø. Datteren vår jobbet på sykehuset der da, og hun tok oss med rundt på forskjellige utflukter i omegn.
Det var flott natur som imponerte oss søringer stort. Særlig var Kjerringøy en stor opplevelse.
Hullet i hatten
Turen sørover igjen la vi til Helgelandskysten. Vi var betatt av naturen hele veien og selvfølgelig måtte vi besøke Torghatten ved Brønnøysund.
Vi var utrolig heldige med været og det var stille og varmt. Sola glimtet i havet mens vi klatrer opp i steinrøysa og inn i det berømte hullet i hatten.
Det var utrolig mye større enn vi hadde ventet oss og vi hadde en følelse av å være inne i en kjempemessig katedral. Da vi kom til utgangen på andre siden, ble vi stående å beundre utsikten. Det var så vakkert, og vi ble overveldet av synet.
- Langt mot nord
Plutselig hørte vi en stemme og vi bli stående musestille og lytte. Langt der nede på et jorde gikk det en mann og hesjet irrgrønt grass mens han sang ”Å eg veit meg et land langt der oppe mot nord”.
Lyden bar utrolig god opp til oss høyt over landskapet. Det var så vakkert, sangen, utsikten, det irrgrønne jordet med den lange hesja og det flotte været. Ja, hele opplevelsen var så spesiell av vi aldri glemmer den.
